Jeg aner ikke hva det er med meg for tiden, men har liksom følt et stort behov for å forandre på ting. Jeg vil pusse opp rommet, ommøblere, gjøre noe med bilen og slikt. I dag klipte jeg meg mohawk-style igjen, men behovet er fortsatt ikke tilfredsstilt. Det skal nevnes at denne mohawken ikke ble like bra som den forrige, og jeg skal derfor la den gro litt før jeg fikser på den igjen. Så har jeg da også begynt å lure på å ta flere piercinger, denne gangen “snakebites” som det heter. Jeg er ikke helt sikker på dette, og nå som jeg har en litt halv-gjennomført mohawk så tror jeg ikke jeg vil passe med det. Men det er vel bare å prøve, og så kan man ta dem ut om man ikke er fornyd, ikke sant?

Så var det da også noe med foreldre. Ja, jeg er 18 år gammel og kan velge alt dette selv, men det er fortsatt slitsomt å ha foreldre hengende over seg med setninger som “jeg husker da du var liten, du var så søt og uskyldig” osv. Det blir bare plagsomt i lengden. Og jeg føler egentlig bare for å gjøre akkurat som jeg vil, og akkurat nå vil jeg forandre på ting. Vel, vi får se hva fremtiden bringer… og om mohawken blir bra.

Kommentarer?

Oppdatering ca. 06:15 – 09.07.10
I dag ble jeg vekket av to italienske politimenn. Først hørte jeg bare en mumling, men den ut viklet seg til et “Sit up please” som ble gjentatt en god del ganger. Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til å komme hjem. Det skal bli utrolig godt å finne senga mi å bare sove ut, etter denne harde natta på togstasjonen. Planen er å komme meg til flyplassen, og dette helst før 11:00. Flyet mitt går klokken 13:45 og innsjekkingen begynner to timer før. Det er togstreik her nå, så jeg må finne meg en taxi til flyplassen. Det går ikke an å ta hverken metro eller tog dit, og jeg tar ikke sjansen på buss da det er to treminaler på flyplassen og to forskjellige avkjørsler på motorveien. Jeg aner egentlig ikke hvor jeg skal, derfor er taxi det lurerste for meg.

Oppdatering ca. 16:35 – 11.07.10
For å fullføre denne bloggposten må jeg bare fortelle at det var en kjempehyggelig taxisjåfør, men taxituren var sviiiiindyr! Jeg har aldri tatt en så dyr taxitur i hele mitt liv. Den tog ca. én time i 130 km/t og kostet meg 120 EUR. Det er nesten like dyrt som flybilletten fra Milano til Gardemoen. Vel, vi snakket i alle fall om fjordene i Norge og om Milano og Italia generelt, og hvor jeg burde dra å utforske neste gang. Deretter fortalte han meg at jeg hadde 15 minutters margin på å få tak i taxi. Om jeg hadde vært litt senere så hadde jeg aldri klart å få tak i en på grunn av streiken. Alle som ellers tok tog og t-bane kom til å løpe opp for å skaffe seg taxi. Jeg var kjempeheldig med timingen.

Da jeg kom på flyplassen ved check-in klarte faktisk dama bak skranken å si navnet mitt rett. Hun sa Tor, og ikke Tur eller Tuuudr eller noe rart som alle andre som har prøvd seg har sagt. Hun klarte det faktisk. Da jeg var ferdig checket inn og skulle gå til gaten gikk jeg forbi en Duty Free-butikk. Der fanget selvfølgelig hylla med sprit blikket mitt, og når EN LITER med 50 % sprit koster MINDRE enn en HALVLITER med 21 % i Norge, da måtte jeg selvfølgelig kjøpe den. Jeg spurte dama bak disken om jeg kunne ha den med på flyet, og hun sa det ville gå greit før hun forseglet den i en spesialpose. Da jeg kom på Gardemoen og måtte gjennom sikkerhetskontrollen igjen stoppet en av vaktene opp og studerte pakningen min nøye. “Shit”, tenkte jeg selvfølgelig. Litt barskt sa han til en kollega, akkurat i det jeg gikk gjennom metalldetektoren, “Sjekk forseglinga på den der da”. Heldigvis gikk alt bra og de tok ikke fra meg den dyrebare sprita mi *alkoholiker*.

For å oppsummere Interrail for meg så har det vært kjempemye venting, og jeg har lært å bli en mer tålmodig person. Jeg har også bevist for meg selv at jeg kan klare absolutt alt, samtidig som jeg har mine egne meninger og ikke trenger å gjøre noe jeg ikke har lyst til. Jeg kan klare alt, men jeg må ikke gjøre alt. Dette har vært en viktig lekse for meg å lære.

Oppdatering ca. 14:20 – 08.07.10
Nå sitter vi i varmen på et spisested i Monaco. Jeg glemte å skrive at i går turnet vi på ei plen i Cannes og hadde det ellers kjempemorsomt med å klatre i trær og så videre. Vi er på vei mot Italia nå, og problemstillingen er om
vi skal ta et tog som går om 40 minutter eller om 3 timer. Jeg stemmer for førstkommende tog siden jeg er sliten, trøtt, har lavt blodsukker og hodepine, og at det er dyrt her.

Jeg kjenner også hjemlengselen trenge seg på, og lengselen etter å bare kunne gjøre det jeg vil uten et idiotisk demokratisk valg er også tilstedeværende. Jeg tror jeg har så lyst ut av Frankrike fordi vi liksom er på vei hjem når vi er i Italia. Da har jeg noe å se frem til. Jeg savner også det å kunne sende melding til folk og ringe dem når jeg føler for å snakke med noen andre enn de jeg omgår meg med hele tiden, uten at det koster så forbanna mye.

Jeg merker at jeg er litt aggro her jeg sitter og skriver, og det merker sikkert dere også. Det er bare det at det er så mye jeg savner. Jeg har virkelig lært mye på denne turen om hva det er jeg virkeli verdsetter der hjemme, og hvorfor jeg gjør det. Jeg har også lært mye om meg selv, blandt annet det at jeg liker å ha kontroll over ting i stor grad. Derfor er mange deler av denne Interrailferien ganske ubehagelige for meg, men man vokser vel på det også. Jeg vet i alle fall at jeg som en neste ferie skal ha mer kontroll over ting, og kose meg på ett enkelt sted over lengere tid. Men det er vel viktig det også, å lære hva man liker og ikke liker, slik at man i større grad kan sette pris på det man liker og takle det man ikke liker. Jeg kjenner også at jeg gruer med til Østeuropa av en eller annen grunn.

Oppdatering ca. 17:45 – 08.07.10
Nå sitter jeg på det første av to tog på vei til Milano. Togene i Italia sine do består av et hull som går rett ned på skinnene. Dette er sykt. Skulle ønske jeg fant ut det før jeg gikk på do på en togstasjon når toget stod stille. Jaja, shit happens. Det jeg kommer til å skrive nå kan hende sjokkerer noen av dere, men dere skal vite at jeg har mine grunner. Jeg har bestemt meg for å avbryte Interrailen og ta fly fra Milano og hjem til Norge. Hvorfor i alle dager vil du det??, hører jeg noen av dere tenke nå. Jo det skal jeg fortelle dere.

Jeg har vært på tur i to uker nå. Det er lenger enn jeg har vært på tur før i hele mitt liv. Det har seg nemlig slik at jeg aldri har vært av reisetypen liksom. Og nå har jeg altså brutt en barriere og reist på Interrail, og jeg har vært her i to uker nå. Og det har vært to fantastiske uker, det kan jeg med hånden på hjertet si. Jeg ville ikke ha gått glipp av dem. Men samtidig har jeg lært mye om meg selv, og en av tingene jeg har lært er at jeg egentlig ikke er en “Interrailperson”. Jeg kjenner nå at dette ikke er ferietypen for meg. Det blir for kaotisk, ukontrollert, forvirrende og slitsomt. Det å reise så mye på så kort tid mener jeg. Jeg har funnet ut at jeg elsker å reise, bare ikke akkurat på denne måten.

Og så har jeg funnet ut hvor mye jeg setter pris på landet jeg bor i, familien min og alle vennene mine. Jeg har egentlig bare lyst hjem, og for en gangs skyld skal jeg tenke bare på meg selv når jeg tar en avgjørelse. De andre reiser videre og fullfører som planlagt, noe jeg synes er like greit. Jeg ser ikke helt hva jeg ville fått ut av øst-europa uansett. Man vet jo aldri, men jeg tror jeg er komfortabel med avgjørelsen min. Jeg har hele livet på meg fremover, og reising blir det mye av fremover. Og om jeg vil på Interrail senere, så er det heller ingening i veien for at jeg kan gjøre det. Men to uker med reising, det kjenner jeg er nok. Jeg er fysisk utslitt.

Oppdatering ca. 18:10 – 07.07.10
Jeg vet jeg ikke skulle skrive en bloggpost i dag så lenge ikke noe stikker seg ut, men det har seg slik at de faktisk er noe som har stukket seg ut. Vi lå lenge på stranda å solet oss, og så bestemte jeg og Eivind oss for å bade. Da vi har gått et stykke utover får Eivind et forskrekket uttrykk i ansiktet, og så tar han opp iPhone 3GS-en sin fra lomma, klissvåt og ødelagt. Akkurat den var litt kjip.

Så lå vi også på stranda litt senere, eller hele dagen egentlig, og da gikk det forbi noen britiske jenter. Det var utrolig gøy, for den ene sa “I’ve got salt all over my eyeballs”, og så sier hun andre “I’ve got salt dripping all over my mouth”. Og her sitter altså alle vi fem guttene å bare kløøøør etter å si “That’s what she said”, men vi rakk det ikke før hun ene britiske jenta sa det. Uansett begyne vi å flire, for det var en av de bedre “That’s what she said”-vitsene vi har hørt på turen, og vi har hørt en god del av dem. Litt for mange faktisk.

Til slutt vil jeg gratulere min kjære søster Ida Marie med 13-årsdagen i dag! Håper du får en kjempefin dag på rideleir!

Oppdatering ca. 01:30 – 08.07.10
Jeg vet jeg ikke skulle skrive så mye, men det vi har opplevd nå er så sykt at jeg ikke kan gjengi det med ord en gang. Jeg skal prøve. Først sippet vi litt alkohol og så skulle vi ut å smake på livet i Cannes. Men så hadde det seg slik at det var åpningsdag for en stor ny klubb. Dermed kom masse rikfolk fra Monaco innover, og det var biler som Audi R8, Porsche Carrera 4S, Lamborghini og Ferrari. Da jeg var trøtt og ville legge meg møtte vi på noen lokale og vi diskuterte biler, rikinger og priser i Norge. Så møtte vi plutseli på noen norske og svenske, og diskuterte snuspriser i Norge. Det var veldig artig, men jeg ble veldi trøtt.

Nå er jeg så trøtt at jeg ikke klarer å gjengi den fantastiske følelsen, men bra var det, det må dere vite. Godnatt!

Oppdatering ca. 18:55 – 06.07.10
Nå ligger jeg nydusjet på et trestjernes hotell ikke langt fra alle fasiliteter i Cannes. Dagen i dag har egentlig bare gått ut på å ligge på stranda å sole seg og bade. Det er gårsdagen/natt til i dag jeg egentlig har lyst til å skrive litt om. For bare å nevne det så ble jeg slått til av den døra som skiller vogner på toget, rett i tinningen. Åsså satt jeg selvfølgelig fast foten min i den samme døra også.

Da toget var fremme i Cannes hoppet vi av, selv om vi egentlig skulle sitte på helt til Nice. Grunnen til at vi hoppet av tidligere var fordi familien til Knut er her, og det er samtidig en mye mindre og koseligere by å være i. Vi fikk sjokk da vi kom ut av toget på grunn av varmen og luftfuktigheten, så sent som halv tolv om natta. Vi var også fast bestemt på å nattbade, så vi løp ned til stranda å gjorde akkurat dette. Å overnatte på stranda er ulovlig, så jo bestemte oss like gjerne for å døgne.

Da klokken nærmet seg tre møtte vi ei irsk jente. Måten dette skjedde på var at hun sa noe på engelsk til oss, og vi svarte henne tilbake. Hun ble så overrasket av at noen faktisk snakket engelsk at hun like gjerne slo av en prat. Vi utvekslet navn og slikt, og det kom fram at hun var 16 år selv om hun så mye eldre ut. Vi hilste også på vennene hennes, som var franske. Det var veldig morsomt å stå å snakke med dem, og kanskje spesielt fordi de virket så sprø. For eksempel klarte ikke han ene å slutte å snakke om hasj, eller weed som vi hørte han si to ganger i hver setning.

Fredrik hadde med seg snus da, og siden det ikke selges her nede måtte vi jo bare la dem få prøve det. Gjett om de ble svimle og slikt da. Vi hadde det veldig gøy alle sammen. Hun tok også bilder av oss alle, og jeg skal se om jeg klarer å få tak i dem når jeg er tilbake i Norge slik at jeg kan legge dem ut på Facebook for de som er interesserte.

Da de hadde gått la vi oss ned på en stabel med solsenger og våknet brått av at to franske jenter kittet oss under føttene. De var veldig fulle og ville snakke engelsk med oss for å bli bedre i språket. Det var ganske gøy egentlig.

Å holde seg våken hele natta tok på, og vi fikk ikke frokost før klokken ble seks. Da frokosten var spist og da vi hadde slumret litt gikk vi for å finne et billig hotell. Det har seg også slik at foreldrene til Knut ville spandere den ene natten om vi lå to netter her, og det er vi alle veldig takknemmelige for! Dette hjelper på budsjettet og ikke minst levestandarden. Vi var alle slitne og gretne da vi lette etter et hotell, men da vi fikk sjekket inn halv ni og fikk sovet i et par timer gikk det bedre med oss.

Så her er vi, på et trestjerners hotell med aircondition i Cannes! Vi møtte også på hun irske jenta og gjengen hennes på stranda i dag, men jeg var selvfølgelig aldri til stede når de hadde tid til å snakke. Trist, med tanke på hvor kjekke folk de er. Vel, uansett er livet herlig! Etterpå skal vi ut å se fotballkamp på en pub, og så skal jeg legge meg å sove djupt og godt til i morgen tidlig. I morgen skal jeg bare daffe i sola å bade hele dagen, så det blir nok ingen bloggpost for dag 13 så fremt det ikke skjer noe som stikker seg ut. Om to dager tar vi turen videre til Italia, og da vil bloggpostene fortsette å komme.

Jeg savner alle der hjemme, men har der veldig bra! Håper alle koser seg uansett hva de driver med, enten der er ferie eller jobb.

Oppdatering ca. 16:50 – 05.07.10
Nå sitter vi på togstasjonen i et utrolig varmt venterom. Dette har vi gjort siden klokken elleve i dag, og det er fortsatt én time til toget mot Nice går. Vel, vi har jo vært ute og luftet oss litt da, men det er fortsatt utrolig varmt og klamt her. Vi har fått reservert oss seter helt herfra til Nice, noe som kostet 18 EUR per person. Dette synes vi var litt dyrt, og busjettet er gjennomsprengt igjen, men det skal bli godt å kunne sette seg ned på et tog i visshet om at du ikke må flytte deg fordi noen andre har reservert setene dine. Vi er framme i Nice klokken halv tolv i kveld, og planen er visst å sove på togstasjonen der. Det er vel uansett for sent å komme seg til campingen når vi kommer frem, så det går vel bra. Håper bare vi finner campingplassen i morgen og at vi stasjonerer oss der i minst to netter. Det skal bli godt å være litt i syden og på stranda etter alle disse storbybesøkene vi nå har hatt og som vi også kommer til å ha fremover.

Oppdatering ca. 01:00 – natt til 05.06.10
Da er jeg i seng på herberget etter en veldig lang og begivenhetsrik dag. Vi har vært ute i over 13 timer og er slitne alle mann. Det har kommet flere folk inn på rommet, og én har havnet på en madrass rett ved senga mi. Håper bare jeg ikke faller ut i natt og knuser stakkaren.

Om jeg skal fortelle alt jeg har opplevd i dag kommer det til å bli en alt for lang bloggpost til at jeg orker å skrive den om natta på en iPod, men jeg skal si litt om hver av de togene jeg syntes var mest interessante.

Først i dag dro vi for å se på Notre Dame, den berømte kirka. Noen av oss ble litt skuffet da den virket mindre enn det vi hadde forventniger om, men det var fortsatt et spektakulært byggverk. Etter dette dro vi til den berømte shoppinggata i Paris, hvis navn jeg ikke engang skal prøve å stave nå kun etter husk. Her spiste vi på ei fastfood-shappe før vi gikk inn på en elektronikkbutikk og sjekket saldoen. La oss bare si det slik at budsjettet må strammes inn videre på turen for at vi ikke skal bli totalt blakke.

Etter dette klarte vi å rote oss inn på en Toyotashop der de blant annet hadde hengt opp en bil på veggen. I andre etasje stod det slike fotballbord som det gikk an å spille på, noe vi også gjorde en god stund. De var også et apparat for å sjekke reaksjonsevnen din, og man skulle trykke på de knappene som lyste opp. Dette var vanskelig fordi man ikke kan se hele brettet på èn gang. Maks antall poeng var 60. Knut fikk 37 og jeg knuste alle med mine 52 poeng. Jeg er så stolt.

Etter dette rotet vi oss inn i en Nikeshop der Knut klarte å lure meg til å kjøpe en tettsittende treningssinglet. Den kostet intet mindre enn 35 EUR. Og tettsittende, det er den. Bare det å ta den av og på seg er problematisk. Men så er den utrolig behagelig og ganske sexy om jeg må si det selv. Her kjøpte jeg også to autentiske Livestrong-armbånd for å støtte kreftsaken.

På vei bort til Eiffeltårnet etter vår elleville shopping så jeg drømmebilen. Denne var parkert utenfor et hotell i et dyrt strøk, og hadde arabiske skilter. På toppen av det hele var den lakkert rosa. Bilen vi snakker om har jeg vært hekta på lenge, og jeg har lett fram mye bilder og filmer bare for å få oppleve den. Og nå fikk jeg altså oppleve den på nært hold. Bilen vi snakker om er selvfølgelig en Lamborghini Murcielago Super Veloce. Den deiligste og mest aggro bilen som finnes. Meg få.

Da vi var kommet fram til Eiffeltårnet var det selvfølgelig en del kø, men dette overlevde vi. I sikkerhetssjekken så en vakt kjapt gjennom veskene våre mens han på en morsom måte sa “No weed, no mariuana, no knifes, good”. Dette synes vi var litt morsomt. I køa var det også en tydelig beruset person som gikk og virret og sneik, men han så vi heldigvis ikke igjen etter den første heisa.

Høydepunktet med Eiffeltårnet var den fantastiske solnedgangen vi fikk se. Man kunne faktisk se sola bli slukt av horisonten, og da det var over klappet de som stod der. Det var en kjempefin opplevelse. Vi valgte å gå trappene ned, og det ble tilsammen 705 trapptrinn. Ikke værst må jeg si.

Da vi skulle gå mot metroen var det et pågående politiraid for å stoppe organisert gateselging, og en person var også tydeligvis blitt påkjørt. Da vi studerte kartet over undergrunnsbanen kom det også en person bort til oss og sa mye rart på fransk mens han pekte på et av stoppene og slo seg i hånda med knyttneven. Da jeg sa jeg ikke snakket fransk sa han: “Ok, super”. Og så gikk han. Kanskje han ville ha oss med på et slagsmål eller prøvde å advare oss om noe. Ikke vet jeg.

Vel, det har vært en begivenhetsrik dag, men nå er jeg trøtt. I morgen tar vi turen til Nice, og vi har funnet en campingplass rett ved som er veldig bra og veldig billig. Håper bare ikke det er overfullt der. Da kommer vi til å slite litt med å finne overnatting. Natta.

Oppdatering ca. 16:55 – 03.07.10
Da ligger vi på et koselig og sjarmerende Bed & Breakfast. Jeg føler meg veldig hjemme her, og han som tok i mot oss var kjempehyggelig! Tidligere i dag var jeg litt bekymret og følte meg ganske utrygg fordi vi ikke hadde noe sted å bo, og hele systemet med undergrunnen og hvordan vi kom oss fra A-B var veldig uvant og ble derfor oppfattet som rotete. Vognene på metroen var også stappfulle og det var vanskelig og komme seg inn og ut. Samtidig skjønner ingen i dette landet engelsk, og vi skjønner ikke fransk.

Men nå er vi her, og det er ganske sentralt også. 20 minutters gange til Notre Dame og andre fasiliteter. Da vi kom inn på rommet kom vi i snakk med ei jente på ca. vår alder (det bor flere på et rom), som kommer helt fra Texas. Hun skulle studere International Law i Insbruck og var utrolig koselig å prate med. Hun skulle dessverre videre akkurat da vi kom da, men det gikk bra.

Jeg bestemte meg også for å gå på do, og da jeg kommer ut og akkurat er ferdig å snakke med Knut gjennom hans dodør kommer han som tok i mot oss og viser frem fasilitetene til to andre som skal bo her. Plutselig sier han “norge-boy” og peker på meg. Det viste seg at de to som kom, og som nå bor på samme rom som oss, kommer fra Bergen. De er også på Interrail og vi begynner å stifte noen bekjentskaper. Det er kjempegøy.

Med på rommet er det frokost og det koster 18 EUR per natt. Vi kommer til å bo her i to netter. Der skal også de fra Bergen, og de har kommet seg helt hit på tre dager. De har kommet rett fra Amsterdam da, så de har en litt annen rute enn oss. Snart skal vi vel ut å sjekke ut Paris, men først skal vi se på kamp på TV.

Oppdatering ca. 20:45 – 03.07.2010
Da sitter vi på en bar og nyter ei kald øl mens vi ser på Spania – Paraguay. Tidligere var vi å så på pyramidene utenfor Louvre og vi spilte også litt fotball der. Så gikk vi til elva, og jeg kan ikke si noen av oss ble særlig sjokkert da Knut klare å miste ballen i elva. Heldigvis sprang jeg og Knut ned og fikk den opp før den dro for langt.

Oppdatering ca. 22:50 – 03.07.10
Nå er vi tilbake på rommet og det har kommet flere folk. Noen jenter fra Østerrike og noen gutter fra Australia. De virker hyggelige og snille, men der virker som om de skal ut i kveld. Håper de ikke kommer hjem fulle og vekker oss da. Det er veldig mange folk her nå, men jeg satser på at det går bra. Vi prater i alle fall, men jeg tror de jentene her skal ut i natt. Jeg håper bare jeg får en god natts søvn.

Oppdatering ca. 10:25 – 02.07.10
Da sitter vi på toget til London der vi skal finne toget videre til Dover. Sistnevnte er byen båten over til Frankrike går fra. I dag våknet vi til vanlig Interrailtid, altså ca. halv sju. Fredrik holdt en vakker musikal for oss om hvordan noen brente stekepanna hans. Og at den var hans beste venn og så videre. Alt ble sunget på engelsk. Frokosten bestod i to og ei halv brødskive og litt vann, og med som niste har jeg mye frukt. Vi klarte å miste to baller til i Colchester, så nå har vi mistet tre baller tilsammen på turen. Knut fant en Applestore i går i London og kom hjem med en fin Applepose og en fjernkontroll til Mac-en sin. Nå sitter jeg og kobler litt av med musikk.

Vi har også ekstremt mye å lære om høflighet i Norge. Her er søle kjempehøflige og greie, uansett situasjon. Dette er noe jeg skal ta med meg tilbake til Norge. Det er så utrolig mye hyggeligere når folk er så høflige rundt deg enn slik som det har blitt i Norge i dag.

Oppdatering ca. 13:15 – 02.07.10
Nå sitter vi og venter på at toget til Dover skal gå. Før det kom snakket vi med en hyggelig brite som skulle på samme tog om hvor hyggelige vi syntes briter er, og hvordan de klarer å holde det så ryddig på togstasjonene når det ikke er en eneste søppelbøtte i mils omkrets. Vel, de går og rydder hele tiden og søppelbøttene er visst en sikkerhetsrisiko. Vi snakket også om hvor dårlig system det et når vi må gå mellom mange platformer og når alle vi spør gir oss forskjellig informasjon. Så gikk diskusjonen over i hvor godt vi snakker engelsk og hvorfor det er slik, samt hvor høflige folk er i England i forhold til i Norge. Og plutselig snakket vi om norske filmer. Han hadde faktisk sett en del filmer på norsk. Så kom toget og vi skulle inn i forskjellige vogner. Han ønsket oss god tur og vi gikk hver vår vei. Jeg synes slike opplevelser er kjempehyggelige, og jeg blir glad av det. Sånn er det ikke mange steder i Norge, noe som er synd og skam.

Oppdatering ca. 16:10 – 02.07.10
Da sitter vi på en ekte engelsk pub i Dover og nyter en kald Guinnes før turen går videre med båt over til Frankrike.

Oppdatering ca. 22:40 – 02.07.10
Da ligger vi på et tostjernes hotell i den lille byen Calais, som er hvor båten la til. Dette er helt nord i Frankrike og hotellet er ganske greit. Det kostet oss 195 NOK hver for én natt, men siden det er firemannsrom og vi er fem personer må en ligge på gulvet, og denne personen skal få litt kompensasjon.

Når det gjelder forholdet mellom oss begynner vi kanskje i bli litt grinete. Jeg føler at vi trenger denne natten for å hvile skikkelig ut, lade opp ting og få oss en skikkelig dusj. Visse personer her, skal ikke nevne noen med navn, virker misfornøyd med stedet. Dette ser jeg INGEN grunn til da dette er billigere enn herberget i Amsterdam, og MYE bedre. Dette føler jeg er gyldige argument sammen med de over, og personen som virker misfornøyd ser ikke ut til å komme med noen gode argumenter, bare litt surmuling. Jeg er glad jeg får ut surmulingen min her i alle fall, så slipper jeg å plage de andre med den. Nå venter fotballkampen på TV-en her, i alle fall det som er igjen av den, og så skal vi legge oss.

Oppdatering ca. 20:40 – 01.07.10
Da sitter jeg, Bugge og Fredrik og venter på at Knut og Eivind skal komme hjem fra London. De er her vel om ca. tjue minutter. I dag har vi tre vært og handlet inn en del nyttige ting. Vi gikk bort i bar overkropp og ble litt solbrent, så vi skal begynne å bruke solkrem fra nå av. Jeg glemte å ha med meg t-skjorte og ble stoppet av butikkansvarlige før jeg gikk inn. De ville visst ikke ha sexy mannfolk i bar overkropp der inne tror jeg. Er sikkert noe problem med kvinnfolk som har løpetid. Jeg måtte i alle fall kjøpe meg ei t-skjorte der, men det gjorde ingenting da den bare kostet i underkant av 30 kroner. Det er farlig billig her.

Etter dette sovnet vi ute og ble oppspist av maur og edderkopper. Da vi var ferdig og sove spiste vi litt mer av den billige maten vi hadde kjøpt, og deretter gikk vi til en liten lekeplass som er her på campen, og så tok vi en god treningsøkt på apparatene. Ja, vi spilte også litt ball helt til jeg selvfølgelig klarte å sparke den opp i et tre. Go, Tor!

I morgen tidlig går turen videre til Paris. Vi må prøve å finne ut om det er obligatorisk setereservasjon på toget. Om det er det må vi ta tog over så store strekninger som mulig. Det er billigere. Også er det kjipt å stå i fire timer. Det er vel kanskje også slik at vi må ha merket bagasje der. Det er nok mange som tar tog der, og det blir nok veldig fullt. Vi skal prøve å finne oss et billig hostel eller en billig campingplass. De eneste kriteriene er vel at det er billig, trygt, av en viss standard og lokalt, slik at vi slipper å bli blakke, drept, syke eller gå flere kilometer til og fra campen.

Kvisa mi/såret mitt har blitt mye bedre nå. Det er ikke vondt å gå lenger. Det ser ut som et krater da, og blodet har ikke begynt å koagulere enda. Jeg har kjøpt nye plaster og ny dusjsåpe også. Plasterene har innebygget sårsalve og jeg renser såret med Pyrisept og bytter plaster hver dag.

Oppdatering ca. 22:45 – 01.07.10
Nå sitter vi ute i mørket og koser oss, spiser nudler og snakker om sauepuling og snakkende spermmenn (unnskyld for språkbruken mamma og pappa). Fredrik har med Primus. Det er filmdiskusjon på gang. Snart leggetid.