When two people fall inn love there is something in their conscious and their unconscious minds that makes the right chemicals in their brain to mix, and that creates the positive and good feeling called love. Well, that’s the things that happen in the brain, but maybe the most interesting thing is WHY these sorts of things happen. Why is the unconscious mind sending these messages to the different systems our brain consists of? What triggers this response in a person’s brain?

The answer is attraction. When we see somebody that is corresponding to our inner being and our inner sense and picture of what our perfect girl- or boyfriend should look, think and behave like, the triggers in our mind that starts the chemical mixing and sends a message from the unconscious to the different systems in our brain are being pushed. We all have these triggers inside us.

Let us take an example:
You are sitting in a restaurant, waiting for your food. Everywhere you look you can see people eating and enjoying their food. All the smells around you is making your mouth water.

What is basically happening when you are in this situation, is that the food you see around you, combined with the smell and the expectation of what your food will taste like is triggering the right triggers in your mind, and makes the brain “say” to the different glands in your mouth that they should now begin producing spit. Maybe your mouth started to water just by reading this to, if you read very slowly and visualized at the same time? Well, it is all the same things happening. Visualization is a great way of making a good feeling appear inside you, but that is all part of a different subject.

So, if all the qualities you are looking for in a person is, or seems to be, in the person that you are attracted by at the moment, you will fall in love. It happens as an automated response that is built inside you. Actually, you can change these triggers as much as you like to. If you are in a very relaxed state of mind, also called a trance, your unconscious mind is more open for suggestions than when you are at full consciousness. There is many different types of trance, and they are built up of different brain activities and brainwaves. Alfa brainwaves (light trance that you experience many times a day), beta brainwaves (deeper trance that occurs right before you slip in to the next state or right before you fall asleep) and theta- and delta brainwaves (a deep state of mind where you can change habits and be hypnotized to think you are an elephant).

I.e. you can say to yourself that you want to quit smoking. Will that do the trick? I don’t think so. But if you are in a trance (either beta or delta), your subconscious will be much more open for suggestions. With a professional hypnotist that know how to use different techniques and different talking patterns, you can get the unconscious mind to either change or “erase” the trigger that is creating your addiction to nicotine. This can ease the process of quitting, or make you quit instantly.

So that’s why you are feeling the great feeling called love. That’s why you are experiencing butterflies each time you are with that special someone. It is very important to respect other people and what they are looking for in a person. Maybe they don’t want the opposite sex, or maybe looks does not mean so much to them. Never EVER harass somebody just because they are not having the same triggers that you have.

The qualities I personally is looking for in the opposite sex is looks and personality. Of course looks are not THAT important, but I think that a girl should look nice. The personality is the thing that is important to me. I have the perfect girlfriend! She has made my life so much more interesting, so flavored. I know that she is the person that I am going to live with for the rest of my life. She does not only have the looks, but she also has a fantastic personality. She is sweet, kind, smart and can make you happy on a cloudy day just like that. Her beautiful personality is not covering, but rather emphasizing the fact that she as good looks. I just love her with all of my heart, and I still feel like I just fell in love with her. When I think about her I still feel the triggers being pushed, and the chemicals mixing. We are perfect for each other, and will always be together.

Tor André Sandum © 2008

Hvorfor tar det egentlig så lang tid mellom hver post jeg skriver i denne bloggen?

Vel, jeg prøver å blogge om ting som jeg bryr meg om og i det tilfellet vil jeg jo skrive bra. For å skrive bra trenger jeg, som min gode venn Vilde alltid sier, mye energi. Av og til er det vanskelig for meg å finne noe å skrive om også, og da hjelper det ikke å ha mye energi. Når jeg ser på bloggene til vennene mine, hva ser jeg da? Blogger fylt med livet deres. Hva de gjorde i dag, hva de gjorde i går og hva de skal gjøre i morgen. Ikke det at jeg ser noe galt i det, men jeg ser rett og slett ikke noen vits i det. Hvem vil lese om livet mitt? Det er da vel ikke så fasinerede at det er verdt å sitte å bruke tid på å lese om? Så sant du ikke er en psykolog, eller som Marte sier; en psykopat, som skal hjelpe meg, så tror jeg ikke du trenger å vite så mye om livet mitt.

Det jeg liker med blogging er å skrive om meningene mine, ikke om det jeg bedrev tiden min med i dag eller hva jeg har på meg nå. Problemet mitt er at de fleste av mine meninger er så personlige, og i.o.m at jeg er en så følsom person som jeg er, klarer jeg ikke å legge dem ut på internett. Jeg prøver i alle fall, og det skal jeg ha!

Jeg er veldig trøtt nå og burde egentlig være i seng, så dere må unnskylde meg eventuelle skrivefeil.

Jeg skal prøve å dele en mening med dere her:
Noen venner og klassekamerater av meg har en SYK (les: SINNSYK!!) form for humor. I friminuttene på skolen presterer de å sitte å se på “bæsjeporno”. Jeg er veldig heldig som har unngått å se noe av dette selv. Jeg orker ikke å gå inn på hva som skjer i filmene. Vil bare få fram at det er utrolig unødvending, helt idiotisk og også ulovlig (skolens reglement) å se på slike ting på skolen. Hva får de ut av det? Jeg får i alle fall ingenting ut av det!

Jeg blir kvalm bare av tanken på at noen faktisk kan sitte å sende linker av slik “bæsjeporno” og “spyporno” rundt om kring på nettby, til random personer. En “venn” av meg har faktisk prestert å sende mange linker av slikt til en elleve år gammel gutt. Denne “vennen” min har ikke en realistisk tankegang synes jeg. Tenker han ikke over hvordan denne gutten kommer til å reagere? Hva han kommer til å føle og hvilke problemer han kommer til å få i framtida? Er han virkelig så DUM (les: kjempedum!!) at han sender en link av personer som gjør slike groteske ting til en elleve år gammel gutt bare for å ha det litt morsomt? Da sier jeg bare at du skal ta deg en tur ut i skogen å ta deg en bjenn, så kanskje du har tilfredstilt deg selv bra nok? Skjerp deg! Det får da være grenser?

Grunnen til at jeg sier dette er at jeg en gang for lenge siden, da jeg var ca. 8-10 år så en scene i en film som jeg rett og slett ikke tålte. Dette gikk veldig hardt utover psyken min og jeg sliter hardt den dag i dag. Blir lett veldig kvalm av bare å høre om ting, jeg visualiserer og tenker alt for mye på ting som blir sagt og kan fort bli deprimert av en liten tanke som oppstod som ren fantasi. Da jeg opplevde dette som barn gikk jeg inn i en sjokktilstand. Jeg ble helt blek, begynte å skjelve og riste kraftig, ble kvalm og ville ikke snakke med noen. Jeg klarte ikke å fokusere. Jeg følte at verden utenfor ikke eksisterte og jeg var dypt begravet inne i tankene mine. Jeg så alt som hadde skapt denne reaksjonen om igjen og om igjen. Til slutt følte jeg bare for å kaste opp, men kom aldri så langt. Hver gang det føltes som om det kom, gikk det tilbake samme vei.

Jeg sliter fortsatt med disse “anfallene” om du vil kalle dem det. Jeg opplever dem på akkurat samme måte og det er en forferdelig følelse som jeg ikke unner noen. Vel, kanskje den “vennen” min som sendte disse sidene til den stakkars gutten. Jeg har klart å få disse “anfallene” under kontroll nå og jeg kjenner når de skal til å begynne, slik at jeg kan slappe av og bare la dem passere. Jeg vil ikke gå nermere innpå hva som utløser disse såkalte “anfallene”, men når de kommer sliter det veldig på meg. Jeg prøver alt jeg kan å unngå å få dem og å unngå situasjoner der det kan hende de kommer. Jeg jobber med å bearbeide dem. Disse anfallene er også hovedgrunnen til at jeg begynte med psykologi og hypnoterapi. Jeg håper en dag at jeg kan slippe å leve dette helvetet hver gang noe som går innpå meg skjer, og at jeg kan bli en noenlunde “normal” person.

Oi da, jeg trodde ikke dette innlegget skulle bli så langt og så personlig! Vel, da vet dere i alle fall litt mer om meg da, og det er da flott?

Vil bare legge til at i dag (eller i går i følge bloggen) var det et år siden verdens beste marsvin døde fra meg. Savner deg utrolig mye. Hvil i fred!

TASan © Copyright 2007

(Minner om at kopiering og bruk av denne posten under noen omstendigheter uten min tillatelse er ulovlig og vil føre til rettsforfølgelse og store erstatningskrav!)

Så var det en fredag for lenge siden, sikkert over to uker siden, at jeg og vennegjengen min satt bakerst i klasserommet å diskuterte. Imens vi diskuterte skrev alle ned forklaringer på det vi diskuterte om, som i dette tilfellet var sannhet og virkelighet. Under er min versjon og min formulering om hva sannhet og virkelighet egentlig er. Jeg tar absolutt ikke all crediten her og jeg må legge til at jeg ikke hadde klart å skrive dette uten at vi hadde diskutert det sammen. Det eneste jeg må legge til er at dette er min egen formulering, ut fra mitt hode og diskusjonens standpunkt og at ingenting er hentet fra internett. Den er fullt og helt komponert av meg utfra diskusjonen og filosofering. Dere kommer sikkert ikke til å tro at dette er skrevet/formulert av en 15 årig gutt, men det er det.

Hva er sannhet?
Sannhet er min oppfatning av ting. Hvis jeg oppfatter noe som det jeg vil ha det til, så blir det sant for meg, men det blir en løgn for dem som ikke har samme oppfatning som meg. Det finnes mange sannheter og alle ligger inne i hodet ditt. Sannheten blir hva du gjør det til, men den er relativ til virkeligheten. Sannheten er den personlige oppfatningen av virkeligheten. Det er veldig viktig å ikke gjøre noe til sannhet, som ikke står i stil til virkeligheten. Da lyver du til deg selv og da blir du rett og slett deprimert.

Hva er virkelighet?
Virkeligheten er i bunn og grunn lik for alle. Virkeligheten er sånn det er, uansett oppfatningen til forskjellige personer. Vikeligheten kan oppleves forskjellig fra person til person, og oppfattes den som noe annet enn det den er, blir den til en personlig sannhet for den/de personene som har den oppfatningen.

Er sannhet og virkelighet det samme?
Sannhet og virkelighet er ikke det samme, men det er en slags sammenheng mellom dem siden sannheten er din personlige oppfatning av virkeligheten.

Hvilken ”sannhet” eller ”virkelighet” skal bildet fortelle?
Den sannheten eller virkeligheten som var der bildet ble tatt på det tidspunktet det ble tatt skal et bilde prøve å fortelle.

Hvilken påstand fremsetter et bilde?
Alle bilder fremsetter forskjellige påstander. Et bilde der det er avbildet en leende person, påstår at den personen er glad, eller ler av en annen grunn. Et bilde der en person gråter, påstår at den personen er lei seg, eller gråter av en annen grunn. Påstanden som bildet fremsetter er et resultat av det som er bildet viser.

TASan © Copyright 2007

(Minner om at kopiering og bruk av denne posten under noen omstendigheter uten min tillatelse er ulovlig og vil føre til rettsforfølgelse og store erstatningskrav!)

The bear is an amazing creature that lives in our fantastic nature. Bears are in fact peaceful animals that spend their lives searching for food, breeding and sleeping. The only thing the bears try to do at the moment is to survive, to try and not be exterminated. So what do we humans do to help them? Yes, we have the organizations and groups all around the planet that is trying to help as much as they possibly can. How many people does that constitute? A thousand? Ten thousand? Do you think that is enough to stop the extermination of certain animals when there are over 100 million people just in Europe that is constantly working against them? Maybe they are doing it at an unconscious level, but they still are working against the hard effort that the animal lovers put into their jobs. I think we should help the animals with keeping them from being exterminated and putting them into reservoirs as big as one half of Australia.

There was an incident in Norway where a Swedish man got killed by a bear. I do think this is a very sad event, and I don’t want it to happen again. The authorities think that by killing all the animals that attacks people and sheep, they can stop it from happening in the future. This is completely wrong from my point of view. It is OK that they kill the animals that are constantly being a threat to humans and their pets, but it is NOT OK to just kill them and move on without doing anything else. What does that do? Don’t they think it will happen again? Do they really believe that by killing ONE SINGLE animal they can stop the killing and attacking of the “Norwegian population” of happening? Animals cannot think forward in a way that stops them from doing the same mistake that their forefathers did. They cannot say to them selves: “Oh, I can’t kill this horde of sheep because then I will get shot, just like my uncle did!”

We have to look at the REASON why the bear attacked, so that we can find out how we can stop it in the future. If the reason was that it was starving and there was no food left in the forest, maybe we should build a reservoir and make SURE that there really is enough food to all the animals living there, so they won’t die or attack. The authorities don’t think forward. They only look at the problems they are facing at the time they are facing them. What they really should do is to sit down and THINK before they act, and in that case think FORWARD. If they had done that in all the cases they where going to solve, I think that Norway would be a much better place to live. Sure, it would go a little slower in our economical and technological development, but the result we would get in the end would be well worth the waiting for them!

I’m getting a little over the top of my head here. Of course they think forward, it’s their job. The only problem is that they don’t do it enough, or at least WELL enough. They sure can get the job done, but can they get the job done well? Now we are talking about the killing of the bear again. Sure they managed to do the job, they killed the bear! But they did not do the job well. If they had done the job well in the first “animal attacks farm” incident here in Norway, there would be a lot LESS incidents now. What they, or actually we, do NOW effects how we live, think, eat and breathe in the future. The things that we make happen in the future effects how our children and grandchildren spend their lives even further into the future.

If you can see my point, and the potential positivity in my text, and don’t just look at the negative sides, maybe you can join an animal organization and start saving the nature yourself someday. Is it something we really need it has to be more people that is working FOR our environment, at a conscious level, and not against it, at a subliminal level.

TASan © Copyright 2007

(Contact me if you want to use this in any context without linking to my blog.)