BlueHost

En veldig god side som holder det den lover innen webhotell og domenenavn.

Før fikk du 300GB med lagringsplass. Så fikk du 1,5 terrabyte med lagringsplass (1500GB). Nå får du så mye lagringsplass du vil. Uendelig. Inkludert i prisen. Har den beste supporten du finner på nettet ifølge brukerundersøkelser i 2004, 2005, 2006, 2007 og 2008!

ENGLISH:
A very professional site that keeps every promise they make about webhotels and domains. You get an infinite amount of storage space. Voted best support in 2004, 2005, 2006, 2007, and 2008!

Vi har hatt et prosjekt på skolen nå i ca. 3 uker. Det prosjektet går ut på er at vi skal lage en plakat som reklamerer for Moldetorget. Det første vi gjorde var å definere målgruppe og budskap. Målgruppa vi kom fram til var kvinner i “middelalderkrisa” med mann og barn. Dette er fordi de shopper veldig mye til både barna sine og mannen sin for å dempe sine egne emosjonelle problemer. Budskapet var at Moldetorget er et perfekt sted for shopping og undertrykking av følelser som egentlig bør opp og ut, for at man ikke skal bli deprimert (nei, dette er bare min enkle forklaring som er litt på kanten).

Målet med dette prosjektet var å lage et multimedieshow. Grunnen til at vi valgte en et multimedieshow og ikke en plakat var at et multimedieshow tiltrekker seg mye mer oppmerksomhet enn en plakat. Vi kan også finustere multimedieshowet veldig enkelt uansett hvor vi er i verden og få den til å passe hvilken som helst målgruppe, når som helst. Vi trenger ikke å lage en ny plakat og sette den opp. Vi trenger bare å sitte bak en datamaskin hvor som helst i verden, logge oss på et kryptert nettverk og forandre showet nøyaktig som vi vil. Dette gjør multimedieshowet til en mye mer fleksibel løsning enn en plakat. Vi skal lage et multimedieshow som skal “selge” Moldetorget til “kvinner med barn (og mann)”.

Vi hentet informasjon fra nettet. For å finne mest mulig riktig informasjon gikk vi inn på Moldetorget sin internettside og fant ut hva de står for, hva de prøver å selge og hva Moldetorget egentlig er.

Vi startet med å skrive opp alt vi kom på som har med Moldetorget og oppgaven å gjøre. Deretter valgte vi bort alt som ikke kunne brukes. Vi kom fram til at vi ville ha både en plakat og et multimedieshow. Under idéutviklingen hadde vi en hel masse diskusjoner. Først var det å finne ut hva vi skulle gjøre. Plakat eller multimedieshow? Vi skrev opp alle fordelene og ulempene med begge forslagene som sto igjen til slutt, og endte opp på et multimedieshow. Hvorfor dette var den beste løsningen står forklart over.

Når denne fasen var over begynte vi å planlegge. Hvordan skulle vi gjøre dette? Hvem skal gjøre hva? Hvordan skal dette se ut for å appelere best mulig til målgruppa vår? Det var mange spørsmål som måtte tas hensyn til, men vi løste de fleste ganske greit.

Gjennomføringen gikk også ganske greit for seg. I starten var det litt ugjevn deling av arbeidsoppgaver, men til slutt gjorde alle så å si like mye. De som utmerket seg var Irini, Knut og ikke minst Vegard. De sto på hardt i denne oppgaven, og ingen på gruppa misunner Vegard i.o.m at han hadde den vanskeligste oppgaven av alle. Dette synes jeg han skal få cred for og jeg kan samtidig si hvor mye jeg takker ham for all musikken jeg får av ham, som forøvrig er av veldig høy kvalitet!

TASan © Copyright 2007

(Minner om at kopiering og bruk av denne posten under noen omstendigheter uten min tillatelse er ulovlig og vil føre til rettsforfølgelse og store erstatningskrav!)

Hvorfor tar det egentlig så lang tid mellom hver post jeg skriver i denne bloggen?

Vel, jeg prøver å blogge om ting som jeg bryr meg om og i det tilfellet vil jeg jo skrive bra. For å skrive bra trenger jeg, som min gode venn Vilde alltid sier, mye energi. Av og til er det vanskelig for meg å finne noe å skrive om også, og da hjelper det ikke å ha mye energi. Når jeg ser på bloggene til vennene mine, hva ser jeg da? Blogger fylt med livet deres. Hva de gjorde i dag, hva de gjorde i går og hva de skal gjøre i morgen. Ikke det at jeg ser noe galt i det, men jeg ser rett og slett ikke noen vits i det. Hvem vil lese om livet mitt? Det er da vel ikke så fasinerede at det er verdt å sitte å bruke tid på å lese om? Så sant du ikke er en psykolog, eller som Marte sier; en psykopat, som skal hjelpe meg, så tror jeg ikke du trenger å vite så mye om livet mitt.

Det jeg liker med blogging er å skrive om meningene mine, ikke om det jeg bedrev tiden min med i dag eller hva jeg har på meg nå. Problemet mitt er at de fleste av mine meninger er så personlige, og i.o.m at jeg er en så følsom person som jeg er, klarer jeg ikke å legge dem ut på internett. Jeg prøver i alle fall, og det skal jeg ha!

Jeg er veldig trøtt nå og burde egentlig være i seng, så dere må unnskylde meg eventuelle skrivefeil.

Jeg skal prøve å dele en mening med dere her:
Noen venner og klassekamerater av meg har en SYK (les: SINNSYK!!) form for humor. I friminuttene på skolen presterer de å sitte å se på “bæsjeporno”. Jeg er veldig heldig som har unngått å se noe av dette selv. Jeg orker ikke å gå inn på hva som skjer i filmene. Vil bare få fram at det er utrolig unødvending, helt idiotisk og også ulovlig (skolens reglement) å se på slike ting på skolen. Hva får de ut av det? Jeg får i alle fall ingenting ut av det!

Jeg blir kvalm bare av tanken på at noen faktisk kan sitte å sende linker av slik “bæsjeporno” og “spyporno” rundt om kring på nettby, til random personer. En “venn” av meg har faktisk prestert å sende mange linker av slikt til en elleve år gammel gutt. Denne “vennen” min har ikke en realistisk tankegang synes jeg. Tenker han ikke over hvordan denne gutten kommer til å reagere? Hva han kommer til å føle og hvilke problemer han kommer til å få i framtida? Er han virkelig så DUM (les: kjempedum!!) at han sender en link av personer som gjør slike groteske ting til en elleve år gammel gutt bare for å ha det litt morsomt? Da sier jeg bare at du skal ta deg en tur ut i skogen å ta deg en bjenn, så kanskje du har tilfredstilt deg selv bra nok? Skjerp deg! Det får da være grenser?

Grunnen til at jeg sier dette er at jeg en gang for lenge siden, da jeg var ca. 8-10 år så en scene i en film som jeg rett og slett ikke tålte. Dette gikk veldig hardt utover psyken min og jeg sliter hardt den dag i dag. Blir lett veldig kvalm av bare å høre om ting, jeg visualiserer og tenker alt for mye på ting som blir sagt og kan fort bli deprimert av en liten tanke som oppstod som ren fantasi. Da jeg opplevde dette som barn gikk jeg inn i en sjokktilstand. Jeg ble helt blek, begynte å skjelve og riste kraftig, ble kvalm og ville ikke snakke med noen. Jeg klarte ikke å fokusere. Jeg følte at verden utenfor ikke eksisterte og jeg var dypt begravet inne i tankene mine. Jeg så alt som hadde skapt denne reaksjonen om igjen og om igjen. Til slutt følte jeg bare for å kaste opp, men kom aldri så langt. Hver gang det føltes som om det kom, gikk det tilbake samme vei.

Jeg sliter fortsatt med disse “anfallene” om du vil kalle dem det. Jeg opplever dem på akkurat samme måte og det er en forferdelig følelse som jeg ikke unner noen. Vel, kanskje den “vennen” min som sendte disse sidene til den stakkars gutten. Jeg har klart å få disse “anfallene” under kontroll nå og jeg kjenner når de skal til å begynne, slik at jeg kan slappe av og bare la dem passere. Jeg vil ikke gå nermere innpå hva som utløser disse såkalte “anfallene”, men når de kommer sliter det veldig på meg. Jeg prøver alt jeg kan å unngå å få dem og å unngå situasjoner der det kan hende de kommer. Jeg jobber med å bearbeide dem. Disse anfallene er også hovedgrunnen til at jeg begynte med psykologi og hypnoterapi. Jeg håper en dag at jeg kan slippe å leve dette helvetet hver gang noe som går innpå meg skjer, og at jeg kan bli en noenlunde “normal” person.

Oi da, jeg trodde ikke dette innlegget skulle bli så langt og så personlig! Vel, da vet dere i alle fall litt mer om meg da, og det er da flott?

Vil bare legge til at i dag (eller i går i følge bloggen) var det et år siden verdens beste marsvin døde fra meg. Savner deg utrolig mye. Hvil i fred!

TASan © Copyright 2007

(Minner om at kopiering og bruk av denne posten under noen omstendigheter uten min tillatelse er ulovlig og vil føre til rettsforfølgelse og store erstatningskrav!)

Så var det en fredag for lenge siden, sikkert over to uker siden, at jeg og vennegjengen min satt bakerst i klasserommet å diskuterte. Imens vi diskuterte skrev alle ned forklaringer på det vi diskuterte om, som i dette tilfellet var sannhet og virkelighet. Under er min versjon og min formulering om hva sannhet og virkelighet egentlig er. Jeg tar absolutt ikke all crediten her og jeg må legge til at jeg ikke hadde klart å skrive dette uten at vi hadde diskutert det sammen. Det eneste jeg må legge til er at dette er min egen formulering, ut fra mitt hode og diskusjonens standpunkt og at ingenting er hentet fra internett. Den er fullt og helt komponert av meg utfra diskusjonen og filosofering. Dere kommer sikkert ikke til å tro at dette er skrevet/formulert av en 15 årig gutt, men det er det.

Hva er sannhet?
Sannhet er min oppfatning av ting. Hvis jeg oppfatter noe som det jeg vil ha det til, så blir det sant for meg, men det blir en løgn for dem som ikke har samme oppfatning som meg. Det finnes mange sannheter og alle ligger inne i hodet ditt. Sannheten blir hva du gjør det til, men den er relativ til virkeligheten. Sannheten er den personlige oppfatningen av virkeligheten. Det er veldig viktig å ikke gjøre noe til sannhet, som ikke står i stil til virkeligheten. Da lyver du til deg selv og da blir du rett og slett deprimert.

Hva er virkelighet?
Virkeligheten er i bunn og grunn lik for alle. Virkeligheten er sånn det er, uansett oppfatningen til forskjellige personer. Vikeligheten kan oppleves forskjellig fra person til person, og oppfattes den som noe annet enn det den er, blir den til en personlig sannhet for den/de personene som har den oppfatningen.

Er sannhet og virkelighet det samme?
Sannhet og virkelighet er ikke det samme, men det er en slags sammenheng mellom dem siden sannheten er din personlige oppfatning av virkeligheten.

Hvilken ”sannhet” eller ”virkelighet” skal bildet fortelle?
Den sannheten eller virkeligheten som var der bildet ble tatt på det tidspunktet det ble tatt skal et bilde prøve å fortelle.

Hvilken påstand fremsetter et bilde?
Alle bilder fremsetter forskjellige påstander. Et bilde der det er avbildet en leende person, påstår at den personen er glad, eller ler av en annen grunn. Et bilde der en person gråter, påstår at den personen er lei seg, eller gråter av en annen grunn. Påstanden som bildet fremsetter er et resultat av det som er bildet viser.

TASan © Copyright 2007

(Minner om at kopiering og bruk av denne posten under noen omstendigheter uten min tillatelse er ulovlig og vil føre til rettsforfølgelse og store erstatningskrav!)

Nå har jeg opprettet en norsk seksjon der jeg vil blogge på norsk.

Dette er faktisk den første posten min i denne seksjonen, og jeg har store problemer med å finne ut hva jeg skal blogge om. Nå sitter jeg her i mattetimen og bare venter på at læreren skal be meg lukke igjen lokket på datamaskinen min. Det virker ikke som om han bryr seg for øyeblikket. Faktisk sa han akkurat at vi skal bruke dataen nå! For en overraskelse, da han aldri lar oss se på dataen vår engang til vanlig.

Vel, over til at jeg ikke aner hva jeg skal blogge om. Denne bloggen er jo egentlig på engelsk, så jeg føler det blir litt feil å blogge så mye på norsk. Eller iallefall følte jeg det før. Nå ser jeg at siden jeg er norsk, så er vel kanskje norsk et av de språkene jeg skriver best på. Personlig vil jeg si at engelsk er min sterke side, men dere kan mene hva dere vil.

Dette ble visst en liten post allikevel. Nå skal jeg se på at læreren demonstrer hva vi skal gjøre for å lage en graf. Flere poster som faktisk handler om noe kommer snart, så hold ut!

TASan © Copyright 2007

(Minner om at kopiering og bruk av denne posten under noen omstendigheter uten min tillatelse kan føre til store erstatningskrav! Hei, det kan vel min neste post handle om?)