I dag (20.06.08) har jeg og Christina vært sammen i et og et halvt år. Jeg våknet litt over 10, kledde på meg, spiste og tok 10:10 bussen til byen. Deretter fikk jeg omtrent 14 oppringinger av Christina som jeg valgte å ikke svare på, og jeg ignorerte alle meldinger. Jeg gikk inn på Mestergrønn på Moldetorget, fant den fineste buketten med rosa roser jeg kunne se, fikk den fint pakket inn og tok 11:10 bussen hjem til Christina. Da jeg var kommet frem stilte jeg meg stille i garasjen hennes, ringte henne og virket veldig trøtt. Jeg tror hun ble veldig glad når jeg kom inn døra med en bukett roser og et “gavekort” på Molde kino som jeg hadde laget selv.

Jeg elsker kjæresten min utrolig høyt og jeg er så glad for at vi fant hverandre. Dette kan vi takke Sunniva for, som så diskret og smart førte oss sammen den en kald vinterdag i januar 2007. Christina er den perfekte personen for meg. Hun er stolt av seg selv og har en selvkontroll på høyde med ei høygravid ku. Det er derfor jeg elsker henne. Hun er så søt og nusselig, og hun trenger ikke å leke sminkedukke for å kunne ta seg en tur på byen. Christinapusen min er også utrolig fornuftig når det gjelder farer som ungdomslivet har og by på.

Det er utrolig deilig og kunne være sammen med en person så lenge som vi har vært sammen, og allikevel våkne hver eneste dag og føle seg nyforelsket. Hver dag blir et eventyr hvis man kjenner Christina, og hun lar ikke en eneste sjanse gå fra seg hvis det er fart, spenning og adrenalin med i bildet.

Gratulerer så mye med jubileum vennen min! Elsker deg sååååååååååå høyt *vise med hendene*!!<3<3

Gjett hva? Riktig, jeg fikk ikke treningsverk i dag heller. Jeg synes jeg har fin tyngde på vektene for å være første uka etter en lang pause, så jeg øker ikke noe mer nå. Jeg får bare trene ut uka og deretter øke på hver uke.

Fant da også ut at jeg har ekstremt dårlig kondis. Ble med pappa på en liten joggetur i går natt, og da fikk jeg blodsmak i munnen etter første oppoverbakke. Jeg kan se for meg en sommer med masse fjellturer og en del jogging for å holde meg i form.

Annet enn det så er jeg ferdig med første året på videregående skole. Det å få igjen karakterarket var en fryd. Jeg fikk faktisk 4,6 i snitt, og 6 i kroppsøving. Den alt for omtalte kalenderoppgaven gikk det en god del verre med. Jeg vil ikke gå inn på hva jeg fikk på den akkurat her, men om du lurer kan du jo alltids spørre meg.

Vel, for å feire denne aldri så lille begivenheten dro jeg og noen andre på Dolly Dimples i dag, etter skoleslutt. Mens Raymond og Nupen bestillte lunsjmeny, så tok jeg og Truls like gjerne og bestilte en stor pizza på deling. Vi hadde planlangt og kjøpe en stor “Tiddelibom” for 200kr, altså 100kr på hver. Et eller annet skjedde under bestillingen som gjorde at vi bestilte “Sult” for 256kr, altså ca 130kr på hver. Hva som gjorde dette er jeg ikke helt sikker på, men jeg tror det må ha noe å gjøre med et koma som rammer bevisstheten og lar underbevisstheten styre uten at du vet hva som skjer.

Etter dette gikk vi litt rundt i byen og ventet på buss, så sa vi farvel og gav hverandre klemmer. Det var et meget følelsesladet øyeblikk som jeg vil huske resten av livet.

Fred ut! (Y)

Jeg skal begynne og trene igjen. De som kjenner meg sitter nok nå med haka i gulvet og tenker “har DU trent før?”. Vel, ja jeg har faktisk det. Det var en gang for litt over et år siden jeg begynte, og jeg holdt faktisk på en stund. Da snakker vi styrketrening med vekter. Dette syntes jeg var veldig morsomt, i alle fall de gangene jeg kom meg på trening. Som det er påpekt i forrige post så har jeg problemer med motivasjonen. Vel, problemer og problemer. Jeg orker bare ikke ting. Dette skal det da bli slutt på.

Tilbake til historien; jeg trente en stund, men så gikk jeg på en flopp. Jepp, du gjettet riktig, jeg ble overtrent. Og hva skjer da? Da blir det kjedelig, tungt og ekkelt å trene. Man mister fremgangen og det føles ikke godt lenger. Da tok jeg meg en pause, og så kom sommerferien. Da var jeg tilbake på latsiden igjen, men jeg lot fortsatt det løpende treningssabonnementet gå i den gode tro om at jeg skulle orke å reise meg fra sofaen. Dette skjedde da aldri, og etter å ha brent av rundt 1000kr uten å trene ble det slutt på det abonnementet.

Jeg har da vekter hjemme, så i starten trenger jeg vel ikke å gå på treningsstudio. Tenker jeg har rundt 100kg i vektskiver, fire manualstenger (hvorav to er ny og to er fra steinalderen), og en curlstang. Har også en slags “benk” fra før krigen som jeg bruker når jeg skal trene bryst. Så da blir det hjemmetrening hver mandag, onsdag og fredag.

Jeg begynte i går med denne rutinen, og planlegger å øke tyngden hver uke. Hadde ikke noe treningsverk i dag, så jeg må legge på et par kg til i morgen. Satser på å ha en dag med treningsverk, altså på hviledagen. Skal ta det litt med ro så jeg unngår å bli overtrent.

Og til alle bloggere og blogglesere:
Husk, verden utenfor er kun et steinkast unna! Ikke gro fast rumpa i stolen, men kom deg ut i solen. Ta deg en joggetur, du har vært alt for mye inne i det siste.

Ja, for det har seg nemlig slik at jeg har en tendens til å ikke gjøre ting jeg har lyst til å gjøre. Jeg har sjangsen, jeg har tid og jeg vil til en viss grad gjøre disse tingene, men jeg gjør dem ikke. Ikke kan jeg forklare hvorfor heller. Det som skjer er at jeg får en sterk følelse av at jeg har lyst til å gjøre en ting, men før jeg rekker å gjøre noe med det forsvinner følelsen. Jeg har nå tenkt å begynne, om ikke prøve å begynne, å gjøre disse tingene selv om følelsen for å gjøre dem forsvinner.

Det er igrunn derfor jeg skriver denne posten i bloggen min. Jeg er kanskje den eneste personen på medialinja i Molde som har BETALT, ja BETALT for et domene med webhotell bare for å blogge. Da er det en skam at jeg ikke blogger i det hele tatt.

Kan jo si litt om hva som har skjedd i det siste. Jeg var med på talentshowet “Scenen er din” og fikk andreplassen. Det var helt greit for meg. Det var ei jente ved navn Solveig som vant. Hun danset og sang, og det virket som om hun koste seg skikkelig på scenen. En fortjent førsteplass etter min mening. Senere fikk jeg vite at 1FM hadde snakket om meg (bl.a.) og dette var jo en oppløftende nyhet.

Jeg og Knut har jo vært en del ute og tatt bilder, så jeg får vel skrive litt om det bildet jeg liker best.

Rose

Jeg liker dette bildet en god del. Jeg synes det uttrykker mystikk og tanker på en fin måte. Man kan nesten ta og føle på konnotasjonen i bildet. Det er slike bilder jeg liker å ta. Bilder som vekker litt tanker og som man kan se en god stund på uten å kjede seg. Dette er da resultatet av at jeg og Knut drar ut og tar bilder en dag.

Liker du dette bildet kan du legge igjen en kommentar. Dette gjelder også om du har en generell tanke.

Legg inn en kommentar eller send en e-post til webmaster@tasanblog.com hvis du vil bruke dette bildet eller kjøpe rettighetene til det.

Tusen takk til Christina som stilte opp som modell.