Når Fredrik og Tor sakte nærmer seg førervinduet og den slappe hånden kan de merke at dette ikke er hånden til en mann. Den er slank, liten og mangler hår. Når de kommer helt innpå bestemmer de seg for å åpne døra. “Du kan gjøre det”, sier Tor. “Hvorfor skal jeg gjøre det? Du kan gjøre det”, svarer Fredrik. Dette går frem og tilbake helt til det hele utvikler seg til en stor catfight. Slappe hender dasker hverandre mens hodene lenes bakover og til siden i grimaser som kun ekte primadonnaer klarer å etterligne. Da kampen opphører og støvet har lagt seg kan de se Eivind, Knut og Truls i full gang med å dra føreren ut av den nå åpne døra.

“Hva gjør dere her?”, spør Tor imens han ser på føttene til føreren som dras sakte ut. “Vi forklarer senere”, er alt Truls rekker å si før Tor roper navnet til sin kjære Christina da fjeset hennes kommer bevisstløst ut av døra. Hun legges på bakken og Tor er kjapp for å kjenne etter om hun puster. “Hvem sin GENIALE idé var det å la CHRISTINA kjøre??”, spør han opprørt og sint. Da ingen svarer begynner han å gråte. “Vi må starte hjerte/lungeredning NÅ”, roper han i full gråt.

De andre er forvirret, siden de ikke kan noe som helst om førstehjelp. De aner ikke hvor mange ganger brystkassen skal trykkes ned eller noe som helst. Dette gjør at Tor tar saken i sine egne hender. Han påtvinger Truls oppgaven i å blåse oksygen ned i lungene hennes, mens han selv skal drive hjertekompresjon. Truls er nok den eneste som klarer å generere store mengder rent oksygen på kort tid hadde han fått for seg.

For Truls var dette uventet. Han virket litt fravikende i starten, men skjerpet seg når Tor ropte at Christina kom til å dø. Han setter seg ned på kne og holder for nesa til Christina. “Det er bare munn til munn”, tenkte han for seg selv da leppene hans møtte hennes. Han løy. Dette var så mye mer. Dette var det han hadde lengtet etter hele livet. Å kjenne de myke leppene til det motsatte kjønn mot sine. Han er så oppslukt i dette at han nesten glemmer å puste ut. Da han kommer til seg selv har det gått flere sekunder, og han må konsentrere seg for å klare å gjøre jobben skikkelig.

“Hun har puls”, sier plutselig Knut som har deltatt i redningen. Tor stopper hjertekompresjonen, tydelig utslitt. Truls stopper med munn til munn da han merker at Christina begynner å puste selv. Sakte våkner hun fra bevisstløsheten og smiler til de andre. “Det var moro, kan vi gjøre det igjen?”, gliser hun full av energi før hun reiser seg og hopper glad av gårde i retningen den store traileren kom fra.

“Jeg kommer aldri til å skjønne meg på henne”, sa Eivind i vantro. “Hun er jo helt sprø. Nesten like sprø som potetgullet jeg spiste i går”. Det får Tor til å huske på spørsmålet han stilte før denne dramatiske situasjonen. “Hva gjorde dere egentlig i en stor trailer?”, spør han igjen. “Vel, nå skal du høre”, sier Knut og forteller om den geniale planen til Truls for å ta igjen ham og Fredrik. Eivind var jo så redd for bilen sin, og ville derfor kjøre etter dem å ta dem igjen. Truls fant ut at traileren som faren kjører på jobb sto i garasjen og de bestemte seg for å ta den. “Det eneste dumme var at vi lot Christina kjøre, men Truls insisterte”, ler Eivind da Knut er ferdig med den korte historien.

Truls prøver å le en tilgjort latter, men stopper seg selv. Tankene hans er i full gang med å skape en teori. Hvordan skal han klare å få Christina til å bli sin? Først må han droppe planen til ham og Eivind, og det betyr da å kvitte seg med både ham og Dan. Hvordan han skulle klare dette uten å bli oppdaget var en annen sak. Han var helt oppslukt i Christina, og han MÅTTE ha henne. Koste hva det koste vil.

Her gjør du lurt i å følge med videre, altså!

Vlog om Bestemorterror 3

Edit:
Som lovt i et “kjedebrev” på Nettby poster jeg nå resultatene fra linkklikkingen inne på DatingDirectives og YouMilk.
Hvor mange leste kjedebrevet? Dette aner jeg ikke.
Hvor mange besøkte sidene? Ca. 50 på hver side.
Hvor mange klikket på linker? Litt under halvparten av alle besøkende.

Kapittel 4 av suksesshistorien “Farlige Tider”.

Fredrik kjenner følelsen av rå fart når nåla bikker 120 km/t. Han vurderer situasjonen. Ville det være gunstig å sette bilen i resergiret nå, eller burde han vente. Det kom jo en sving litt lenger frem, og det ville være lite drivstofføkonomisk å gire opp for å så gire rett ned igjen et par sekunder etterpå. Det var bare Knut som gjorde sånn, og Fredrik ville IKKE bli sammenlignet med Knut. I alle fall ikke av Tor.

Fredrik bremser ned før svingen og ser samtidig på Tor. Han sitter og gliser som om han nyter hvert sekund av dette ulovlige stuntet de nettopp har gjort. Det er da noe slår Fredrik som et lyn fra klar himmel. Hvorfor hadde de tatt bilen til Eivind? Hva godt skulle det gjøre å stjele den? Fredrik begynner å få dårlig samvittighet, og bremser derfor helt ned og parkerer bilen i veikanten. “Hvorfor stopper du?”, spør Tor ham litt irritert. “Det var jo nå det virkelig begynte å bli morsomt”. Fredrik tenker seg om. Burde han fortelle Tor sannheten, eller burde han virke hard og ufølsom slik som han vanligvis bruker? Fredrik kikker i dashbordet imens han tenker. Der ser han at Eivinds bil snart er tom for bensin.

Fredrik tenker raskt og sier “Vel, vi må jo snu nå snart. Vi har bare så vidt nok bensin til å komme oss tilbake”. Tor så ut til å føle at dette var fornuftig og Fredrik snudde derfor bilen. På vei tilbake nådde de 100 km/t relativt raskt på den smale veien. Trærne fløy formelig forbi og de begynte å få tunnelsyn. Fredrik visste godt at om det kom en bil imot nå, så ville de ikke klare å kjøre forbi. Da var det å tråkke så hardt som mulig på bremsepedalen, slik som forøvrig Knut gjorde hele tiden, og så bare håpe at bilen kom til å stoppe i tide.

I det fjerne ser Fredrik noe komme mot dem. Han sakker av litt, men det er dessverre ikke nok. Da de nærmer seg kan han se at det er en stor trailer. Han tråkker så hardt han kan på bremsepedalen, men traileren er for nærme. Fredrik snur fort på rattet for å prøve å styre unna. Traileren gjør det samme, og det siste Fredrik ser før han kjører utfor veien er traileren som havner i grøfta. Renaulten til Eivind havner på siden da den endelig har stoppet.

Tor åpner døra si. Han føler seg ganske fin og har tydeligvis ikke blitt skadet i utforkjøringen. Han klatrer ut av døra, og siden bilen ligger på siden må han hoppe ned på bakken. Førsteprioriteten hans nå, det er å redde Fredrik. Tor ser inn solvinduet på taket av bilen og kan se Fredrik ligge bevisstløs. Deretter løper han litt nedover i grøftekanten og finner en stein. “Dette MÅ bare funke”, sier han til seg selv da han tar steinen og kaster ned så hardt han kan mot solvinduet. Plutselig hører han et helt nervepirrende vræl komme fra bilen. Det går flere sekunder før det dabber av.

“HERREGUD!! HVA ER DET DU HOLDER PÅ MED!?!?”, roper Fredrik av den smerten steinen påførte ham da den traff lillefingeren hans. “Beklager! Jeg skulle bare redde deg ut av bilen. Du var jo bevisstløs”, unnskylder Tor seg, nesten på gråten. “Bevisstløs? Jeg lå og sov! Jeg tenkte det kunne være lurt og ta seg en liten lur nå som jeg fikk sjansen! Jeg måtte jo være oppe i hele natt å gjøre kaligreier!”, roper Fredrik tilbake før han også klatrer ut av bilen. Snart finner Tor og Fredrik ut at det kunne være en god idé å se om føreren av den store traileren hadde det bra.

De kommer seg opp av grøfta og begynner å nærme seg traileren med sikre skritt. Traileren står oppreist i grøfta, men taket er bulket. De tolker dette som at traileren har rullet en gang eller to, og blir nå mer skeptisk til å gå bort å se hva som har skjedd med føreren. “Jeg tåler jo ikke blod”, hvisker Fredrik, “skal vi ikke snu?”. “Ikke vær dum nå Kali! Vi MÅ bare redde føreren av denne traileren!”, svarer Tor med en tilgjort sikkerhet i stemmen. Når de kommer tettere innpå traileren kan de se en logo med påskriften “Primaflor” på siden. Det ryker av motoren og en hånd henger slapt ut av det knuste førervinduet.

Hva kommer til å skje videre her? Følg med for å finne det ut!

Under er en videoblogg og den filmen jeg, Truls og Knut lagde.

Truls våkner og ser seg rundt. Han ligger på bakken utenfor huset sitt og er helt forvirret. Skulle ikke han og Gud gjenopprette universet? Var ikke Gud hans bror? Var ikke han antimaterie? Da ting begynner å bli klarere rundt ham kan han se Kali stå over ham. “Beklager det der Truls. Jeg trodde ikke det skulle bli så hardt!”, sier han og hjelper Truls på bena. “Jeg satt i et rom med Gud, Fredrik”, sier Truls stille. “Wow, jeg slo visst ALT for hardt. Det var virkelig ikke meningen”. Nå begynner det å demre for Truls. Han hadde sagt ja til å være sparringspartner for Kali, noe han nå angret på. Kali hadde undervurdert sin egen styrke og slått ham rett i skallen. Han gikk i bakken og der begynte han å drømme om de rareste ting.

Vel, han var våken nå, så hva betydde vel den drømmen? Ikke så mye, i den hele og store sammenheng. “Jeg beklager virkelig”, hører han Kali si. “Det går bra nå”, sier Truls, akkurat like stille. Han merker at han plutselig blir sulten. Det merkelige her er at han får utrolig lyst på banan. Han skjønner ingenting, for han liker jo ikke banan engang. “Nei se hvem som kommer her!”, hører han Kali si begeistret. Truls snur seg og ser Eivinds Renault parkere i oppkjørselen. Kali løper bort som en trent hund for å hilse på de som kommer. “Idiot”, mumler Truls for seg selv.

Eivind, Tor og Knut kommer ut av bilen. Truls går bort for å møte dem. Han merker at Eivind har fått seg et nytt og fint John Deere belte, så han kommenterer det. Plutselig hører han Knut rope “HVA? Er det DU som har tatt beltet mitt?”. Eivind snur seg stille mot Knut og ser på ham en liten stund. “Nå?”, sier Knut irritert. Eivind snur seg deretter bort fra Knut og går i retning Truls. Idet han går forbi Truls og inn i huset hvisker han: “Vi må nok kvitte oss med Knut etter hvert”. Truls ser utfordrende på Knut som bare står der og måper. “Går du bare når jeg spør deg om noe?”, roper han irritert og løper etter Eivind inn i huset.

“Dette skjønner jeg ingenting av”, sier Tor sippende. “Jeg liker ikke konflikter”, sier Kali og gir Tor en skikkelig god klem. Deretter faller de gråtende sammen på bakken og viser ingen tegn til å reise seg igjen. Truls rister bare på hodet. Disse idiotene var det i alle fall ikke snakk om å kvitte seg med. De ville aldri komme til å finne ut av planen deres uansett. De kunne gjort alt rett foran nesa på dem, og de ville ikke ha merket en drit. Han sukker og går deretter inn i huset, uten å se seg tilbake på Tor og Fredrik som nå så ut til å ha sovnet oppå hverandre.

Når Truls kommer inn i huset merker han at Knut og Eivind har blitt venner igjen. Han rekker ikke engang å spørre hvorfor før Christina kommer løpende mot ham med et smil for å gi ham en klem. Han prøver å virke litt ukomfortabel for å skjule at han nyter klemmen. Det er lenge siden noen har gitt ham en klem, og han har så sårt trengt en. “Hvordan ble Eivind og Knut venner igjen?”, spør Truls. “Nei, damene ordner opp”, smiler Christina med et perfekt smil. Christina er slank, brystfager og har ei saftig rumpe. Det har i alle fall Truls alltid syntes. Synet av en jentekropp får ham alltid til å slappe av, og han har nå helt glemt Eivind og Knut sin lille komplikasjon. Det ser det ut som de også har, for de står og viser hverandre korttriks. Det vil si, Knut viser Eivind korttriks.

Plutselig høres et vin utenfor. Knut slipper kortene og alle sammen løper ut for å se hva som foregår. De merker at både Tor og Kali er borte, sammen med bilen til Eivind. “Nå skjønner jeg ingenting”, sier Eivind forskrekket. “TOK de bilen min?”. “Det ser sånn ut”, ler Christina. “De stopper vel når de går tom for bensin, tenker jeg”, sier Knut. “I mellomtiden får vi bare ta gressklipperen og kjøre etter dem”. “Haha, jeg har noe MYE bedre”, sier Truls med et lurt smil om munnen og begynner å gå mot garasjen.

Følg med videre folkens!

Vlog for tre dager!
Vennligst vent…

Filmen vi lagde (veldig kort)
Vennligst vent…

Blir som alltid glad for kommentarer på dette!

“Hvor er det? Hvor i pokker er det jeg har gjort av det?”. Knut leter febrilsk etter beltet sitt med “JOHN DEERE” påskrevet. Han vet han har lagt det et eller annet sted på rommet sitt. Nå har han endevendt hele kommoden og halve vinduskarmen bare for å finne det. Han stopper opp, trekker pusten dypt og ser seg om. “Faen, nå må jeg rydde opp alt dette her også. AKKURAT det jeg trengte”, sier han irritert. Plutselig kjenner han at det vibrerer i bukselomma og en melodi som Tor lagde under en konkurranse på skolen kan høres. Knut forbanner telefonen og lurer på hvem det kan være som ringer akkurat når han leter etter det fineste han eier. Han ser på mobilen. Det er Eivind.

“Hallo! Aner du hvor dårlig tidspunkt dette er å ringe på?”, roper Knut inn i telefonen med en krass tone. Med en gang Knut får høre hva Eivind har å si begynner han å roe seg. Han merker at han blir svimmel å må sette seg ned. “Hva? Er du seriøs nå”, sier han med skjelven stemme. “Ja, selvfølgelig skal jeg komme med en gang!”. Knut klapper sammen telefonen og løper opp for å ha på seg sko. Først da merker han at han har mistet buksa på vei opp trappa. Han drar den opp og forbanner seg selv for å ha rotet bort beltet sitt.

Etter en lang ferd bort til Skjevika parkerer Knut sin Hyundai Sonata bak Renaulten til Eivind. Han kommer seg ut av bilen, passer på at alle dørene er låst og går med vaklende skritt mot førervinduet til Eivind. Det har sluttet å regne nå, og Knut kan føle solvarmen på huden. Eivind ruller ned vinduet når Knut er nærme nok til å høre ham. “Kom deg inn i bilen”, hvisker han høyt. Knut gjør som han sier, og da han har lukket bildøra merker han at Tor har begynt å gråte. “Free-e-drihihihik åpner ikke døøøøææææraaaa!!!”, hylgriner han i fremsetet. “Vel, har dere vurdert å gå inn for å se hva han driver med da? Kanskje han bare sover. Han var jo på en slik syk kaligreie i går. Vedder på at han har blåmerker på innsiden av begge lårene.”, sier Knut rolig og behersket.

Eivind snur seg med et overrasket uttrykk i fjeset. “Knut, vi har pakken med oss. Vi kan på ingen måte gå inn der nå. Da vet du hva som vil komme til å skje!”. “HVA?! Har dere ikke levert den til Dan enda?? Hva er det som feiler dere??”, utbryter plutselig Knut. “Dra den forbanna girstanga i revers med EN gang og kjør rett til Dan! Vi må levere pakken så fort som mulig!” Eivind gjør som han sier, men før han rekker å tråkke på bremsepedalen har det allerede skjedd. Eivind har for første gang krasjet en bil, og det uten å oppleve et anfall i gjerningsøyeblikket. “Drit i det nå! Vi må få pakken til Dan NÅ. Du kan få betale meg for skadene en annen gang!”, roper Knut febrilsk mens han fekter med begge armene.

Hjemme hos Dan har skaden allerede skjedd. Dan løper rundt som en gal polakk. Han løper opp og ned trappene, frem og tilbake på stua, han løper ut i hagen og gjennom garasjen. Da Eivind endelig får Tor til å slutte å grine slik at han kan komme seg ut av bilen og gi pakken til Dan er det nesten for sent. Knut løper ut av bilen og prøver å fange Dan. Det viste seg å være vanskeligere enn forventet. Dan er en ganske sterk person, men et eller annet hadde gjort ham sterkere. Da Eivind kommer for å hjelpe klarer endelig ham og Knut å presse Dan i bakken.

“Hvor mange flasker Pepsi Max har du egentlig drukket?”, spør Knut ham imens han strever for å holde ham i nede. “BARE 10!!”, roper Dan mens han gliser som bare en Pepsi Max-addict kan glise. “Tor, gi ham pakken NÅ”, roper Eivind så spyttet sprutes utover Knut. Tor tenker kjapt, drar pakken ut av lomma og gir den til Dan. Han blir så glad for å se pakken at han vrir seg ut av grepet til Knut og Eivind. Deretter løper han inn og ned på datarommet sitt. Han åpner den og skriver noe på tastaturet.

Når Tor, Knut og Eivind endelig kommer seg inn på rommet er Dan helt oppslukt i dataskjermen. “Hva var det dere tenkte med?”, spør Knut sint. “Dere vet at hvis Dan ikke får gamecardet til WOW i tide så begynner han å kjede seg!”. “Beklager Knut”, kommer det svakt fra Eivind. “Jeg glemte helt at Dan begynner å drikke Pepsi når han kjeder seg. Jeg ville bare plukke opp Fredrik … jeg mener, Kali, slik at han kunne hjelpe oss å få kontroll på Dan om det allerede var for sent”. Knut roer seg ned og forteller deretter både Eivind og Tor de skrekkhistoriene han har hatt med Dan selv, når gamecardet ikke har blitt levert i tide. De nikker forståelsesfullt og lover å aldri ta omveier. Det viktigste er å få gamecardet til Dan i tide.

“Så, hva skal vi gjøre nå?”, spør Tor nysgjerrig. “Vel”, sier Knut, “vi kan jo dra til Truls en kjapp tur. Det er fortsatt noen timer til Dan har forbrent Pepsi Max-en. Og du Eivind, du skal bla opp for skaden på bilen min!”. Eivind nikker og går opp trappen, ut døren og setter seg i bilen. Tor og Knut kommer etter og deretter begynner den lange turen ut til Sandsbukta hvor Truls bor. Lite vet de om hva som venter dem der, og at de absolutt burde handlet litt før de dro fra Skjevika.

Følg med videre på tasanblog.com for fortsettelsen på denne spennende historien!

Det har seg sånn at Truls har skrevet en del historier om vennegjengen. Disse kan du lese på ratocx.com. Jeg har nå begynt på min egen historie, og her skal dere få kapittel 1. Disse historiene er mye morsommere om du faktisk kjenner til personene jeg skriver om, men jeg håper du vil komme til å more deg uansett. Kommentarer er noe jeg alltid setter pris på!

Han ser ut gjennom vinduet på førersiden av bilen. Motoren durer og vindusviskerne strever for å holde alt vannet borte fra ruten. Utenfor kan han se et helt nabolag utfolde seg. Bilen er parkert ved et stort hus, og jo mer han studerer omgivelsene, jo mer skjønner han at dette må være stedet. “Det skulle jo være i dag. Har jeg sett feil på datoen?”, mumler han for seg selv. Han tar opp mobilen sin som er av merket HTC og sjekker kalenderen sin. “Nei, det er i dag”, mumler han og legger bort mobilen.

Plutselig går døren på passasjersiden opp og Tor setter seg klissvåt inn i bilen. Eivind ser på ham en stund før han setter bilen i revers og rygger ut på veien. “Har du pakken?”, spør Eivind urolig idet de har kjørt omtrent 200 meter og har kommet ut på hovedveien. “Jada. Det var jo lett som bare det å få tak i pakken“, skryter Tor med et glis om munnen. “Hvor skal den leveres?”. Eivind tenker seg om en liten stund. Burde han fortelle Tor hvor leveringsstedet er, eller burde han følge planen ved å holde kjeft? Eivind vet at Tor burde få vite alt. Det kan jo tross alt spare ham en hel del bry når de viktigste delene av planen settes ut i live, men han har jo avlagt et løfte om å ikke si noe?

“Nå, hvor skal den leveres? Jeg gidder ikke å sitte på hele veien inn til Skjevika om du tror det! Først skal jeg dra til Knut å hente pakken og SÅ skal jeg liksom orke å bli med helt ut dit?”, sier Tor utålmodig. Eivind ser på speedometeret og merker at han ligger godt over 100 km/h i 80 sona de nå befinner seg i. Han forbanner seg selv. Farten bruker å øke gradvis hvis han blir distrahert eller irritert av noe. Denne gangen var det Tors uutholdelige klaging som hisset ham opp. Han har snakket med fastlegen sin om dette og han sier at det er fordi Eivind er følsom for blodtrykksforskjeller. For å roe seg ned må Eivind puste sakte inn med munnen, og fort ut med nesa. Dessverre kan dette ofte medføre slimhinnebetennelse da nesen hans blir tom for det beskyttende stoffet så fint betegnet som “snørr”.

“VEL?”, spør Tor nå tydelig irritert. “OK, SLAPP AV! Vi skal en kjapp tur inn til Dan med pakken, OKEY? Er det så FORBANNA viktig hvor vi skal da???”, roper Eivind slik at spyttet slenges veggimellom. “Ja vel, slapp av litt da”, utbryter Tor. “Jeg kan bli med dit. Det er jo teknisk sett Hugnes, og ikke Skjevika der Dan bor. Ikke glem pusteøvelsene dine nå da Eivind”. Eivind puster som han skal og klarer etter en stund å roe seg ned nok til å senke farten. “Det var jammen på tide. Vi kjørte nettopp forbi en radarkontroll!”, utbryter Tor med et velkjent flir.

Etter en stund merker Tor at Eivind kjører i gal retning. Har Eivind holdt ham for narr hele tiden? Eivind skulle jo kjørt i retning Dan nå, men han har svingt av opp mot Skjeviksområdet. Tor vet at Eivind kan finne på å drepe noen om han får opp farten i dette nabolaget, så han lar være å si noe. Han velger å heller tenke på noe annet ved å studere beltespennen til Eivind. Den er relativt stor og oval. Et reinsdyr eller en elg av noe slag er avbildet på den og under den står det med fine, store og helt sikkert impregnerte bokstaver; “JOHN DEERE”. Var Eivind virkelig interessert i traktorer, gårdsbruk, jakting og melkevarer? Tor hadde alltid sett på Eivind som en relativt stabil person med faste interesser i filmverdenen, men nå måtte han kanskje revurdere Eivinds personlighet?

Tor merker nå at de kjører mot huset til Fredrik. Fredrik er en høy og kraftig utøver av kampsporten “Kali Sikaran” og har fått kallenavnet “Kali” utnevnt. Eivind stopper rett utenfor døra og ser på Tor. “Gå og ring på og kom rett tilbake og sett deg. Ikke vent på at han skal åpne”. Tor åpner bildøra og beveger seg stødig mot døra til Kali. Med en sikker finger ringer han på. Deretter snur han seg og hopper som ei jente tilbake til bilen (annenhver fot). Da han setter seg inn i bilen igjen påpeker Eivind hvor utrolig homsete han så ut på vei tilbake. “Å hoppe som ei jente betyr ikke at man er homsete Eivind”, sier Tor tydelig flau. “Det betyr bare at du har god kontakt med din feminine side! Det er helt sant, for det har mamma sagt!”. Eivind stirrer på Tor noen sekunder før han sukker og ser mot døra til Fredrik. “Han burde vært her snart nå. Hva er det som skjer der inne?”, tenker han.

Følg med videre for den spennende fortsettelsen på denne historien!

Jeg har tidligere fått tilbakemeldinger på mine vlogger om at de går hakkete. Dette er nok mest sannsynlig fordi at vloggen ikke rekker å bli lastet ned før du har lyst til å se på den. For å komme forbi dette problemet bør du trykke på play, og med en gang vloggen har startet å spille av trykker du på pause. Deretter går du inn hit og klikker på et par linker. Siden du bruker tid på dette så rekker vloggen å laste seg inn. Deretter kan du bare komme tilbake til tasanblog.com og se vloggen uforstyrret.

For å hindre dette problemet har jeg også minsket størrelsen på mine vlogger ved å senke bitraten fra 1000 kbit/s til 600 kbit/s.

Vennligst vent…

PS: Jeg blir glad for kommentarer!

Tittelen sier vel det meste. Jeg vil bare slenge inn at filmen som jeg og Truls tok opptakene til på improvisasjon på torsdag, den kommer om noen få dager!

Vennligst vent…

Vennligst vent…

Det vil også komme en video senere. Dette var den filmen vi laget fordi vi kjedet oss, som vi snakker om i slutten av filmen. Den må bare redigeres først. Og om dere lurte fikk jeg 6 på medieeksamen. Jeg er ganske stolt av meg selv, og det var en fin overraskelse. Helga blir god.

Vennligst vent…

Det var byfest i helga og jeg tenkte bare jeg skulle legge ut en liten vlog som sammenfatter det hele:

Vennligst vent…