Fredrik snublet ut det som var igjen av ytterveggen på huset sitt. ”Hva i alle dager er det som har skjedd her?”, snøvlet han idet han så at all skogen som før hadde vært der nå hadde blitt forvandlet til noe som så ut som en slagmark fra det 22. århundret. Fredrik visste at det han nå så på var det mannen fra Rød hadde advart ham om. Ordene satt fortsatt i hukommelsen hans, noe som var ganske uvanlig de gangene han hadde drukket så mye vodka. ”Det er i kveld det skal skje”. Hva betydde det? Kunne dette bare være en forbanna stor tilfeldighet, eller lå det noe i det han sa. Fredrik begynte å gå mot den eneste bilen han kunne se det var mulighet for at fortsatt fungerte. ”Herregud, det er jo Primaflorbilen vi vraket i Sandsbukta”, utstøtte han da han så ironien i det som nettopp hadde skjedd. Da han satte seg inn i førersetet takket han Christina for at hun ikke hadde tatt med seg nøklene. ”Jeg må se hvordan det går med Truls, Dan og Eivind”, tenkte han idet han satt bilen i førstegir og gav full gass. ”Håper det går bra med dem”.

Eivind og Dan kunne kjenne at lufttrykket forandret seg idet Truls brukte en slags rar veske for å etse gjennom den ballen de nå befant seg inni. Ingen av dem hadde tenkt å så mye som spørre hva dette dreide seg om. De var alt for redd for Truls. Til og med Dan hadde trukket tilbake sine tanker om Truls sin autoritet. ”Kom, la oss finne oss et kjøretøy”, sa Truls og begynte å gå nedover jordet. Da han var kommet et lite stykke snudde han seg og sa: ”Og ta med Knut, vi kan ikke la ham ligge der og råtne. Det ville vært alt for enkelt.” Firmaet hadde meninger om slikt. Alle mord skulle gjøres på en avansert måte. Det måtte bare være slik, ifølge dem. Truls fortsatte å gå nedover imens han tenke på hva som kom til å skje videre. Hvorfor hadde han brukt polonium-210 og ikke plutionium-239? Han kunne utnyttet poloniumets halveringstid på 24 110 år på en mye bedre måte enn med poloniumet. Det var greit nok at et gram polonium, om inhalert, kunne drepe Norges befolkning 21 ganger. Problemet var bare at dette faktumet ikke hadde noen særlig verdi om man fusjonerte ti gram av stoffet, slik som han hadde gjort.

Det som skremte ham var bivirkningene som kom til å oppstå. Alle de som ikke hadde blitt drept av eksplosjonen kom til å oppleve kromosomforandringer grunnet strålingen. Dette hadde han unngått om han bare hadde brukt plutonium isteden. ”Dumme Firmaet”, mumlet han for seg selv. ”Skjønner ikke min genialitet. Får ikke bruke de stoffene jeg vil engang”. Truls snudde seg. ”Kommer dere snart!?”. Dan og Eivind var langt oppe i bakken, og de var i ferd med å få Knut over skuldrene sine. ”Jada!”, ropte Eivind, ”Vi er i farta vi!”. Plutselig stoppet Truls opp. ”Hva pokker?”, tenkte han. Han ble plutselig stiv av skrekk. Noe forferdelig var i ferd med å skje. Han begynte å bli sugen på kebab. Denne tyrkiske matretten som oppstod under tyrkernes krigstokter var helt fantastisk. Han brukte å tilberede kjøttet på den gamle måten. Det å finne frem et gammelt sverd og tre kjøttstykker ned på dette og steke det hele over åpen ild var noe Truls bare elsket å gjøre. Om han ikke fikk tak i en kebab snart kom han til å gjøre noe dumt, han bare visste det.

Fredrik var på vei i full fart mot Sandsbukta da han merket noe på frontruta si. Da han så hva det var bråstoppet han og løp ut av bilen. ”Åh, takk GUD”, sa han idet han tok tak i en originalversjon av den første GGW-videoen. ”Du er min nå! HAHAHA”. Han hadde ikke tid til å fundere på hvordan den havnet der, så han bare puttet den i jakkelomma si og kjørte videre. Da han nærmet seg Tussentunellen slakket han av litt. Han hadde hørt at det var viktig å senke farten på vei inn mot tuneller, for det kunne ligge dyr i åpningen som han ikke så. Da han var kommet inn i den slo han på langlysene. Hva enn det var som hadde skjedd tidligere så hadde det slått ut strømmen i store deler av byen, for lysene inni tunellen fungerte ikke. Plutselig så Fredrik et halvspist menneskehode komme flygende mot frontruta si. Han skvatt til da hodet traff ruta med et dunk, og lagde et blodig avtrykk. ”Hva i helvete!?”, utstøtte han høyt. Fredrik rakk ikke engang å reflektere over hva som nettopp hadde utspilt seg foran ham før døra til bilen ble slengt opp. Hvordan kunne noen åpne døra i 80 km/t?

Fredrik lente seg ut og fikk lukket døra igjen. Han låste den fort og strakk seg over for å låse den andre døra. Akkurat idet han var kommet fram til låsen ble det slått hull på taket og noe tok et hardt grep rundt hånden hans. Fredrik hørte et gyselig hyl som hørtes ut som det var tatt rett ut fra en skrekkfilm før han følte en uutholdelig smerte i skuldra si. Da han så etter for å se hva det var så han at hånden hans var borte. Han rakk ikke engang å tenke før han hørte et smell over seg. Da han så opp ble det slått hull i taket og han så et forferdelig vesen. Det så ut som om det var halvt menneske og halvt romvesen. Ansiktet bestod av så lite hud at man kunne se muskler og bein, og det rant svart veske ut av munnen på det. Før Fredrik rakk å tenke seg om så han vesenet strekke en hånd som så ut som om den var laget av sylskarpe kniver rett mot ham, og så ble det alt svart.

Jeg vet hva dere tenker. Hvordan i huleste kan det komme et nytt kapittel nå? Vel, les og forstå!

Fredrik hadde kommet hjem til huset sitt i Skjevika etter en lang og hard natt på byen. Han visste godt at han ikke tålte vodka, men han hadde drukket mye uansett. ”Hva kan vel skje?”, hadde han arrogant spurt seg selv før han styrtet flaska med innholdet bestående kun av vann og etylalkohol. Han visste at vodka som regel har 35-50 % alkohol i seg, men akkurat nå føltes det som om hans eget blod bestod av rent alkohol. Han klarte så vidt å stå oppreist der han snublet inn døra til stua si. Ordene hadde gått igjen i hodet hans; ”I kveld skal det skje. Du bør ikke drikke noe nå. I kveld skal det skje.” Mannen han hadde snakket med på Rød hadde skremt ham litt. Hva var det egentlig han mente med dette, og hvorfor skulle han egentlig bry seg om dette nå?

Nå hadde han mye mer lyst til å sette på yndlingsfilmen sin. Han gremmet seg over de som ikke klarte å sette pris på dens fantastiske sammensetning av elementer. ”De skjønner seg ikke på ekte kunst”, tenkte han og tok frem et DVD-cover med en ”Girls Gone Wild”-logo klistret utenpå. Han burde ikke ha piratkopiert denne. Den var et mesterverk og de som stod for det burde få pengene sine. Dessverre er gikk den ut av produksjon for omtrent ti år siden, og originaler var nesten umulig å få tak i. De færreste visste at denne GGW-videoen var den første som ble produsert. Den kom ut i 1998 og omhandlet fulle, unge jenter som villig viste frem puppene sine til kameraet. Noen ganger ble jentene tatt med til GGW-tourbussen hvor det feteste kunne skje.

Fredrik var i dyp transe av denne tanken da et sterkt lys plutselig blendet ham. ”Hvem i p-p-p… Åh. Langlys nå da-h?”, klarte han å stamme frem før han løftet blikket og så ut av vinduet. Plutselig stivnet han til og ble helt edru. Det var som om alkoholen sildret ut av kroppen hans. Plutselig tenkte han helt klart. ”Hva fa… det der er da ikke langlys!”. Han reiste seg opp og gikk mot vinduet. Lyset ble bare sterkere og sterkere, og så ut til å komme fra bak fjellene. ”Hva i..”, rakk han akkurat å si før han hørte et smell og deretter en vindusrute som knuste. Så ble alt svart.

Pipelyden i ørene til Fredrik var nærmest uutholdelig. Han åpnet øynene, men klarte ikke å se stort. Alt var en uklar masse av rot, papirer, glasskår og vann. Etter en stund klarte han å reise seg opp, før han falt sammen igjen av et sterkt stikk i den ene foten. Han så ned og fant ut at han hadde et stolben gjennom det ene låret. ”Hva… faen!?”, klarte han å få ut i et stønn. Det var like før han begynte å grine. Han vurderte å rope på hjelp, men hva enn det var som hadde skjedd så var det usannsynlig at noen kom til å komme.

Fredrik fikk kravlet seg bortover mot kjøleskapet sitt, som lå åpent på gulvet. Foran det var mat strødd utover golvet. ”Hvor er den??”, sa han imens han lette Febrilsk etter årgangsflaska med sherry. Smerten i låret var nærmest uutholdelig da han omsider fant flaska. Han snudde seg rundt og dro med et hardt rykk ut stolbenet fra foten sin. ”Aaaaaahhhhggg”, hylte han da han følte smerten og så at minst 30 % av lårmuskelen hadde blitt med ut. ”Åh, fitte”. Fredrik tok lårmuskelen av stolbenet og presset den inn i hullet igjen. Deretter tømte han halve sherryflaska over såret, tok av seg t-skjorta og bandt den rundt. ”Det får holde”, sa han idet han styrtet resten av flaska.

Truls, Eivind, Dan og Knut våknet i en slags boble av et rart materiale. De lå langt ute på noe som så ut til å ha vært et jorde. Rundt dem var alt av skog svidd av, og det lå vrakdeler av alt fra hus til u-båter over alt. ”Hva i helv…”, rakk akkurat Knut å si før han ble slått i svime av Truls. Truls lette i lomma si og fant fram ei 1 mm sprøyte. Han presset den under huden i halsen til Knut og sprøytet innholdet inn. ”Slik”, sa han, ”når han våkner vil han ikke huske noe som helst. Vi må bare finne en passende plass å plassere ham.” Eivind og Dan så vantro på Truls. De visste ikke om de skulle være glade for at de hadde overlevd, eller om de skulle dø av forbauselse over det Truls nettopp hadde gjort.

Rett før atombomba hadde gått av hadde Truls rukket å vri armbåndsuret sitt til ”SSMK” som stod for Super Saftig Mega Kanon. Om dette hadde noe med den beskyttende ballen laget av gummifisert wolfram, det ante ikke Truls. Det var uansett ikke han som styrte dette med akronymer. Dette var det Firmaet som hadde tatt seg av. De kalte det bare det, Firmaet. Nå var Truls i alle fall lettet for at det hadde fungert. Å oppbevare atombomber i umiddelbar nærhet gav deg privilegiet å ha slike beskyttelsesanordninger, i følge Firmaet. Han så på Eivind og Dan, men klarte ikke å bry seg om dem. Ikke på ordentlig. Det eneste han brydde seg om nå var å tilintetgjøre Knut, og det måtte være på en spesiell måte. Det var ikke nok bare å skyte ham. De MÅTTE gjøre noe spesielt. En ny mesterplan måtte utvikles.

SPANANDES GUTAR! VENT PÅ NESTE KAPITTEL FOR Å SE KVISLEIS DITTA GÅR!

Hva er homoseksualitet egentlig?
Store Norske Leksikon lærer oss at homoseksualitet er ”seksuell orientering og seksuelle handlinger rettet mot personer av ens eget kjønn”. Det motsatte av dette blir da heteroseksualitet. Ordet homofili kan oversettes direkte til ”samme-elsker”. Homofile kvinner omtales ofte som lesbiske og dette ordet stammer fra den greske øya Lesbos. Den norske dagligtalen er ofte preget av ord som homse og lesbe, og tro det eller ei; betegnelsen homse er også navnet på en vesen i Tove Janssons mummitrollunivers. Disse ordene har tildligere vært, og er fremdeles i noen miljøer brukt, som sjellsord. De homofile miljøene har i stor grad tatt disse ordene til seg og dermed ufarliggjort dem ved å bruke dem selv.

Med faktaopplysningene unnagjort kan vi begynne å studere homofilien. Rettere sagt vil jeg studere den seksuelle praksisen innenfor homofili. Hvordan oppnår egentlig menn og kvinner som har sex med personer av samme kjønn nytelse, bortsett fra det faktum at de er seksuelt orienterte på andre måter enn ”oss” heteroseksuelle? På min blogg er jeg ikke redd for å dra frem ting som er litt tabu, og jeg vil derfor også legge dem frem på en måte som jeg personlig synes er passende. Ytringsfriheten er en fin ting, og den tillater selvfølgelig også deg å ha innvedninger om måten jeg gjør ting på, uten at jeg trenger å bry meg.

Seksuell nytelse
Vel, hvordan oppnår homofile menn seksuell nytelse? Hva er det de gjør for å tilfredsstille seg selv og andre? Vel, alt dette kan deles inn i fire kategorier; gjensidig mastrubasjon, full kropp (penetrering mellom partnerens sammenstilte lår, armhuler osv.), oral-genitalsex og analsex. De mest vanlige seksuelle praksisene for homofile menn er da som nummer én gjensidig mastrubasjon, deretter penetrering mellom partnerens lår og til slutt stimulering med munnen. Dette er kanskje slående fakta for mange av dere som alltid har trodd at homofile foretrekker analsex fremfor alt annet.

Faktisk så ble det anslått i slutten av 1960-årene, i Storbrittania, at ikke mer enn 15 % av menn som var homofile og hadde seksuell omgang med andre menn hadde analsex. Dette er sannsynligvis færre enn heterofile par som praktiserte samme teknikk. Det vil si at menn som kun hadde tilgang på analsex utdøvde dette mindre enn menn som også hadde tilgang på vaginalt samleie.

Homoseksuelle kvinner oppnår nytelse på andre måter. Dessverre har det vært gjort relativt liten forskning på kvinners seksualitet seg imellom. Heldigvis er mengden forskning rundt dette voksende og dette har faktisk ført med seg en redefinisjon av kvinnelig seksuell nytelse og en avkreftelse av negative seksuelle stereotyper, for eksempel ”lesbisk sengedød”. Sistnevnte er et begrep oppfunnet av sexforskeren Pepper Schwartz for å beskrive det han antok var et uungåelig svinn av seksuell lidenskap i langvarige lesbiske forhold.

Nå kan lesbiske i vestlige samfunn uttrykke seksualiteten sin mye friere enn det tidligere var mulig, noe som da har resultert i nye studier om den kvinnelige seksualitets natur.

Skapet
Så hva er det så med dette berømte skapet som mange homofile personer ser ut til å sitte fast i? Vel, det har seg slik at mennesker som er tiltrukket av sitt eget kjønn som regel må gjennom en slik ”komme-ut” prosess på et eller annet tidspunkt i livet. Denne prosessen blir som regel delt opp i to faser:

• 1. Man blir oppmerksom på sin egen åpenhet for likekjønnede forhold
• 2. Man beslutter å komme ut for andre, for eksempel familie, venner og kolleger

Førstnevnte fase er beskrevet som den interne fasen. Det er kanskje her man merker at man er homofil. Man blir oppmerksom på sin egen åpenhet og kanskje sin egen tiltrekning til det motsatte kjønn. Sistnevnte fase er den fasen der du faktisk ”kommer ut av skapet” og til stor lettelse for deg selv klarer å fortelle folk om din seksuelle legning.

Hvorfor er det egentlig slik at det er, eller i alle fall var, så tabu å være homofil eller i det hele tatt å snakke om temaet? Svaret på dette kan være religion. Homoseksuell kjønnslig omgang har historisk blitt fordømt av de fleste innen jødedommen, kristendommen og islam. Eksempelvis kan man finne en rekke omtaler av homoerotisk atferd i Bibelen, og den tradisjonelle tolkningen her vektlegger at de fleste tekstene er negative til slik atferd.

Heldigvis utfordres dette synet stadig og en større debatt foregår der det diskuteres omkring tekstene og deres egentlige betydning i dag. Mange kristne begrunner sitt negative syn på homofili med at Bibelens tekster er veldig tydelige i sin avvisning av homofil praksis, mens det finnes teologer som ikke regner homofilt samliv som synd, og som faktisk også argumenterer for at homofilt samliv lar seg forsvare med kristen tro og verdier.

Årsaker?
Det finnes en del forklaringer på hvorfor noen avviker fra ”naturens måte” å gjøre ting på, om jeg kan, om enn på kanten, kalle det dette. Det å være homofil hindrer jo reproduksjon, som er en avgjørende faktor for om en art overlever eller ikke. Noen mener at homoseksualitet kan ha genetiske eller hormonelle årsaker, mens andre heller mot at miljøfaktorer må være årsaken. For spesielt interesserte kan det nevnes at det i Encyclopedia Britannica er skrevet en lengre drøftelse om denne saken, hvor det nevnes forskjellige faktorer før og etter fødselen som kan være årsaker til en homoseksuell orientering.

En senere hypotese er teorien om hormonpåvirkning i fosterlivet. Denne framsetter at siden hormonpåvirkning bestemmer om et foster vil utvikle mannligge eller kvinnelige karakteristika er det sansynlig at dette også bestemmer seksuell orientering.

Flere senere studier viser også at det er påviselige forskjeller mellom fysiologien til heterofile og homofile menn. Forskjeller som dette er ofte sett i hjernen, det indre øret og på luktesansen. Gjennom en dobbel blindtest (der hverken forskerne eller testpersonene aner noen ting om noe som helst som skal foregå) oppdaget forskere at omtrent 10 % av de undersøkte homofile mennene hadde hjerner som var fysiologisk forskjellige fra heterofile menns hjerner. Noe rart er det at kvinnestudier ikke har ført til tilsvarende resultater.

Andre og kanskje mindre påviselige studier har vist at homofili kan ha en sammenheng med hvor mange brødre man har. Resultater tyder på at for hver eldre bror en mann har øker sannsynligheten hans for å være homofil med hele 33 %.

Det finnes også forklaringer om at psykologiske faktorer kan ha noe å si gjennom oppveksten for utviklingen av en homofil orientering. Det er en utbredt oppfatning blant forskere at de seksuelle følelsene den enkelte person har er et resultat av mange faktorer i løpet av utviklingen fra barn til voksen, og at et menneskets seksualitet derfor er noe som utvikler seg i samspill med ulike forutsetninger på det følelsesmessige plan. Dette gjelder både homoseksuelle og heteroseksuelle følelser. Sigmund Freud er kjent for å ha ment at infantile bindinger til en av foreldrene kunne være en årsak. Dette er ikke noen godt underbygd påstand, men enkelte homofile hevder å ha hatt slike følelser.

Til slutt vil jeg bare si at jeg aksepterer alle som én. Det være seg homofile, heteroseksuelle eller bifile. For meg er det bare interessant, spennende og mystisk at vi alle er annerledes. Dette gir meg mye og lære og dessuten også noe å gjøre på fritiden.

Trygdesnyltere. En rase for seg selv. En mengde udyr som på alle mulige og kanskje umulige måter drar pengene vi andre jobber så hardt for ut av statskassa. Man kan tenke seg at trygdesnyltere vet hvordan de skal klare å jukse til seg små og store mengder penger fra staten, men hvorfor de gjør dette? Jeg vil nå foreta en psykoanalytisk drøfting av hva som ligger til grunn for denne bisarre oppførselen. Min teori er at trygdesnyltere, som alle andre utskudd i samfunnet, føler de seg nedtrykt, utstøtt og ikke minst bortglemt. De har for mye i skatt, for lite i inntekt og ikke minst denne helt sikkert sadomasochistisk påførte skaden som gjør dem inkompetente i arbeidslivet. Rundt seg ser de folk som tjener det dobbelte av det de tjener, men som jobber halvparten.

Jeg kan skjønne at når man blir mishandlet av kona om nettene og ens hyl om hjelp blir kvalt av et for stramt festet gummieple i munnhulen, så blir det naturlig og prøve å utnytte systemet. De trenger å kompensere for dette om dagen. De trenger en følelse av å ha oppnådd noe. Denne kan det jo muligens tenkes at de får gjennom sin skjulte og spissfindige barneromsaktivitet. Ja, eller de kan snylte på trygda. Alt dette snakket om sadomasochisme og, vel, spissfindig barneromsaktivitet minner meg om en episode jeg hadde da jeg gikk på ungdomskolen.

I kunst og håndverktimene brukte vi en flytende latexblanding som assistanse i malekunsten. Vi malte på litt latex på forskjellige steder på et lerret, deretter kunne vi male med mange fine farger over hele lerettet. Da vi dro av latexen hadde vi fått oss et fint mønster hvor det ikke var malt noen ting.

Vel, kreativ som jeg var så tenkte jeg at jeg kunne jobbe litt med dette hjemme. Derfor bestemte jeg meg for å låne med meg litt av denne flytende latexblandingen hjem. Dette gjorde jeg da selvfølgelig uten å spørre. Etter noen dager med eksperimentering hjemme ble trangen til å misbruke latexen i en ikke-seksuell og absolutt ikke-sadomasochistisk kontekst mye større enn å bruke den på et lerett. Jeg fant derfor ut at det var veldig morsomt å påføre denne på huden, under øyet for deretter å sminke meg med mammas sminke. Dette skapte et uttrykk som var ganske forstyrrende. Det så ut som en infeksjon hadde oppstått nær øyet mitt.

Neste dag finpusset jeg dette konseptet litt og passet på at ikke foreldrene mine merket noe. Deretter gikk jeg på skolen. Det var mange som stirret og spurte om det gikk bra med meg. Noen lurte på hva som hadde skjedd og de ytterst få sa at jeg burde dra til legen. Siden dette var en så vellykket måte å lure folk på tenkte jeg at jeg kunne prøve lykken i byen, noe jeg gjorde.

Etter en ganske lang dag med mange rare blikk rettet mot meg satte jeg meg ned med en kopp kakao. Da den var drukket opp plasserte jeg taktisk begeret på bakken i håp om ikke å bli oppdaget av noen. Det var jo selvfølgelig for langt å gå til nærmeste søppelbøtte. Deretter begynte jeg å fantasere om diverse ting før jeg plutselig våknet av et klirr. Det var noen som hadde lagt penger i begeret. De måtte ha trodd at jeg var en tigger eller en annen fattig person uten penger eller bosted. Det var en ganske deilig opplevelse å klare å lure til meg penger på denne måten, så jeg fortsatte lureriet i en uke til, helt til øyet mitt faktisk ble infisert av avgassene og den lukkete biosfæren under latexen. Da så jeg naturlig nok ut som en tulling i total fluesopprus, og måtte til doktoren å tilstå alt sammen, noe som var litt av et antiklimaks.

Trygdesnyltere tenker nok også i de samme banene. De får et skikkelig andrenalinkick når de klarer å lure systemet. Det beste er at de tjener på det. De tjener faktiske penger på å ligge hjemme og late seg, penger som de egentlig skulle jobbet hardt for å gjøre seg fortjent til. De ligger og later seg i baronens seng uten å tenke på hverken konsekvenser eller andre personer.

Dette minner meg om et kjent stykke jeg så en gang. Denne handlet om en stakkars liten fyllik som het Jeppe. Han ble både mishandlet av kona og av systemet. Han var en fattig drukkenbolt og klagde støtt og stadig over hvor vondt han hadde det. En dag sovnet han og da bestemte noen seg for å spille ham et skikkelig puss. Da han våknet lå han i baronens seng. Han kunne selvfølgelig ikke skjønne hvordan dette hadde seg, men det spilte ingen rolle. Han fikk nå sjansen til å utnytte systemet.

Det jeg prøver å komme frem til er at trygdesnyltere er folk med et sårt behov for å utnytte systemet. Grunnene til disse behovene er, og blir, på den ytre siden av toleranseskalaen til oss mennesker. Mitt litt skjulte budskap er at sadomasochisme, latex, barneromsaktiviteter og baronens seng mest sannsynlig kun passer sammen om du er en pthirus pubis-infisert skapning som liker å være i faresonen der Korsakoffs psykose oppstår. Punktum.