Oppdatering ca. 07:35 – 30.06.10
I går gikk egentlig alt på skinner. Vi rakk akkurat toget som gjorde at vi rakk båten, og det med fem sekunders margin. Dørene ble lukket rett bak oss. På båten var det fotballkamp og strøm i veggen til å lade opp diverse utstyr, og det var god mat. Knut kjøpte seg også en fotball i Amsterdam som vi spilte med på dekk. Dessverre klarte jo jeg og sparke den over bord da, men jeg liker å skylde på vinden, for den var jo så sterk.

Båten docket i Harwich, og vi hoppet på et tog videre til Colchester. Dette er det siste lille tettstedet før London man kan forvente å finne en campingplass av noe slag. Her spurte vi om direksjoner til denne, noe vi fikk. Vi klarte jo selvfølgelig å rote oss bort og gjøre om en 15 minutters gåtur til en gåtur på nærmere 40, der vi også havnet på litt skumle steder som man ser på film, der det stod ungdommer og hang og drakk og røyket. Heldigvis gjorde ingen oss noe.

Til slutt fant vi jo campingplassen og da finner vi ut at det er stengt. Jippi. De stengte klokken 04:30 pm, og klokken var jo nesten halv tolv på kvelden. Det kom en hyggelig kar bort til oss og foreslo at vi kunne overnatte i en park like ved, og at det sikkert ikke gjorde noe om vi var oppe tidlig. Dette hadde vi tenkt å gjøre, men Eivind måtte ha vann og slikt først, og hadde det ikke vært for at han hadde måtte gå to ganger hadde vi aldri kommet oss inn på campingplassen. Det har seg nemlig slik at akkurat før Eivind kom tilbake den andre gangen, og rett før vi skulle gå til parken, så ble ei dør åpnet og en hund løp ut og begynte å bjeffe. Det kom også en mann ut gjennom ei grind med ei kjempestor vekterlommelykt. Han var eieren av plassen så det ut som, og jeg synes han lignet veldig på Lex Luthor i Smalville. Han smilte og introduserte seg selv, stilte oss en del spørsmål for å sikre seg at vi ikke var farlige og ikke kom til å gjøre noe dumt, og så sa han at de vanligvis ikke gjør dette, men vi skulle få slippe inn i natt og så skulle vi få betale i morgen, og han skulle ta seg av alt papirarbeidet. En hyggeligere type tror jeg ikke jeg har møtt noen gang.

Så nå ligger jeg altså her i et glovarmt telt og ventet på at de som ikke allerede er våkne skal våkne. Vi skal bo på denne campingplassen noen dager og utforske London. Det er omtrent et kvarter å gå til stasjonen, og togturen derfra tar fra 45 min til en time. Ikke ille altså. Jeg koser meg skikkelig og det er godt å ha en trygg base i mer enn bare én dag. Nå skal jeg snart dusje og pusse tenner, og så må det vel gå an å få kjøpe seg noe mat. Det eneste problemet jeg ser med å utforske London er at det kan bli dyrt. Budsjettsprengende dyrt. Håper vi (vel, alle utenom Knut og Eivind) har igjen nok penger til siste del av turen.

Når det gjelder kvisa mi har den blitt mye bedre. Jeg har ikke skjekket under plasteret enda, men rundt er det ikke rødt lengere, og det gjør heller ikke like vondt. Man kan se gjennom plasteret at jeg fortsatt har lukket som en sil, men det er vel slik at kroppen vil ha ut alt av talg, puss og bakterier før blodet begynner å koagulere. Da er det bare å fortsette og rense og bytte plaster til det skjer.

Oppdatering ca. 15:05 – 30.06.10
Nå har vi vært og sett litt rundt om kring i London. Vi har også vært på Hard Rock Café, men ventetiden er for lang til å få seg et bord, så vi stikker bare inn i Hyde Park. Vi var også på Hard Rock sitt museum og så på og tok bilder av gitarer og klær som berømte folk har eid og brukt. Blant andre Elvis Presley, Slash og B.B. King.

Oppdatering ca. 22:40 – 30.06.10
Nå sitter jeg og venter på at klærne jeg har lagt i en blanding med vanish skal tørke. Jeg merker at jeg blir veldig irritabel av mye folk og at jeg ikke føler at jeg har kontroll, så jeg har bestemt meg for å bare bli igjen i Colchester i morgen istedenfor å dra innover mot London. Fredrik blir også igjen her. Det skal bli godt å bare slappe av en dag, for det er noe jeg garantert trenger. Vi var på supermarkedet etter London i dag, her i Colchester, og herregud hvor billig det er. De selger for eksempel ei en og en halv liter(!) med 40% vodka til ca. 170 kr. Det er sykt, og på et supermarked. 24 ølbokser på en halv liter går for under hundrelappen og åtte tolitersflasker med vann går for under 20 kroner. Det er sykt billig her, men billigere blir det jo nedover i Europa. Ikke at jeg er så gira på å drikke så mye da, vi kjøpte jo heller ikke noe, bortsett fra vann selvfølgelig. Vi er på Interrail nå, og jeg vil se Europa i edru tilstand. Med sjeleglad er jeg for at jeg får en billig frokost i morgen, for budsjettet sprenges som regel hver dag.

Oppdatering ca. 10:55 – 29.06.10
Vi sitter nå på et tog som er på vei til Rotterdam. Her skal vi komme oss videre til det lille stedet hvor båten til Storbritania går, og så skal vi til London. Vi tenker at det er best å være i Storbritania en liten stund, siden det er så mye å se. Vi skal derfor finne oss en campingplass på et lite tettsted og være der et par netter før turen går videre til Paris. Natta til i dag gikk helt fint. Jeg sov som et barn fra jeg la meg klokken ti til jeg stod opp klokken åtte. Knut var ikke så heldig da han våknet av en gjeng ungdommer som sannsynligvis var høye på hasj eller cannabis eller noe. Det er jo lovlig det, der(her) borte. Man må vel kanskje bare forvente slikt når man bor på et rom med 20 andre mennesker, men det gikk bra for min del. Vel, noen stjal dusjsåpa mi da. Jeg glemte den nemlig igjen i dusjen. Det var i alle fall deilig å få seg en dusj, og en skikkelig frokost.

Foten min har blitt litt bedre, men jeg renser den fortsatt og har på plaster. Den lekker som ei sil da, så jeg håper bare blodet koagulerer snart. Pappa sa at jeg bør kjøpe en type sårsalve å ha på, noe jeg også skal gjøre. Nå er egentlig problemet mitt det å gå. Det har seg nemlig slik at jeg har haltet på foten med såret, og har dermed glemt hvordan det er å gå normalt. Dermed blir det høyre kneet belastet slik at det gjør litt vondt. Håper jeg ikke får en skade, for vi har mye gåing igjen.

Oppdatering ca. 13.53 – 29.06.10
Nå sitter vi på Stena Line sitt splitter nye cruiseskip over til Storbritania og spiser mat. De skal gjøre godt i magen. Standarden her er høy.

Oppdatering ca. 06:12 – 28.06.10
Da sitter vi på en togstasjon og venter på at toget skal gå halv åtte. Det har vi egentlig gjort ganske lenge, men nå har vi fått frokost og det har begynt å bli litt flere og litt mindre tvilsomme folk her. Vi hadde det jeg oppfattet som en litt ubehagelig hendelse når to ungdommer kom bort til oss og stirret lenge før de spurte om veien til et eller annet. Snart går turen videre til Amsterdam hvor vi skal finne et herberge og hvilke skikkelig ut.

Oppdatering ca. 14:30 – 28.06.10
Nå sitter vi på Hard Rock Café i Amsterdam og nyter ei kald øl noen timer før Nederland-Slovakia. Vi har funnet et herberge, men for meg er ikke dette ideelt. Det kostet bare 24,5 EUR, men vi må ligge på fellesrom med 20 andre personer og dele bad og dusj med alle. Det går bra, men dette er ikke noe jeg har spesielt lyst til å gjøre videre. Jeg mener det er bedre å sove på nattog når disse går, eller finne en campingplass utenfor storbyer hvor vi kan slå opp telt. Det er billigere, og det er mer privat også.

Uansett, siden vi fikk lite søvn i går natt skal vi legge oss tidlig i dag. Det var med frokost på rommet, noe som er på den positive siden. Jeg håper bare natten går bra og uten problemer med tanke på hvor mange folk som er samlet i et rom. Jeg har forresten fått en kvise på, og jeg overdriver ikke, 5-6 cm i diameter på låret. Den gjør utrolig vondt, og bare det å gå er problematisk. Heldigvis har den sprukket nå, og så mye talg har jeg aldri sett i mitt liv. Jeg tror ikke jeg fikk ut alt, men jeg har renset den og fått på plaster. Den ser litt betent ut, men jeg håper det blir bedre etterhvert.

Oppdatering ca. 07:25 – 27.06.10
Da ligger jeg i teltet og skriver på iPoden. Grunnen til at jeg gjør dette så tidlig er vel sikkert av samme grunn som at tyskerne som nå babler, bråker, kjører og bjeffer utenfor gjorde det i går natt. Vi var i seng ca. 00:15, og brukte en stund på å sovne. Temperaturen sank drastisk fra over 20 grader om dagen til ca. 4-5 grader på det kaldeste i natt. Jeg husker i alle fall at jeg våknet fordi det var så kaldt. Men så er vi jo i Nord-Tyskland, så det er kanskje ikke så rart. Det er i alle fall ikke vits at jeg prøver å sove igjen nå, for det er alt for mye bråk ute. Jeg får vel bare vente til de andre bestemmer seg for det samme.

I går dro vi inn til Lübeck sentrum og fikk et kjempegodt gourmemåltid med forrett og to halvlitere til den nette sum av under 200 NOK. Er ikke utlandet fantastisk? Vi har også sett på byporten og nesten blitt kjørt ned av en ungdom på enhjulssykkel (vel, kanskje ikke helt kjørt ned da, men det høres mer dramatisk ut). Nå er planen å stå opp i titiden (bare to og en halv time igjen for meg å vente da…), og så skal vi komme oss til togstasjonen og ta toget videre til Hamburg. Der skal vi se på fotballkamp på en pub sammen med mange tyskere, og som vi har sett på alle flaggene, billakken og fargene her, så er dette en tid hvor nasjonalismen står sterkt i Tyskland. Vi vet i alle fall hvilket lag vi må heie på. Vi tok taxi tilbake, noe som egentlig skulle koste oss 7.10, men “siden vi er over fire personer” ble det 11.10 tilsammen. Dette er uansett akkurat like billig som buss, så vi klager ikke.

Oppdatering ca. 19:15 – 27.06.2010
Vi sitter nå på en mindre togstasjon på vei ut av Hamburg. Toget hit var så fullt at vi bestemte oss for å hoppe av her. Vi skulle egentlig til Amsterdam. Nå sitter vi og venter/ finner på ting mens vi venter på at et tog som går 22:57 herfra skal komme. Dette vil ta oss inn i Nederland, ca. to timer utenfor Amsterdam. Her ankommer vi ca. 02:37 og må vente helt til 07:37 før toget går videre til Amsterdam. I mellomtiden sover vi på stasjonen der borte.

Nå er det ca. 25 grader ute i skyggen, noe som er en behagelig kveldstemperatur. Vi så kampen som endte 4-1 i dag på storskjerm, og det var ganske gøy. Spesielt fordi det stod en liten gruppe med supportere fra England rett bak oss. Vi satser på å se en kamp i Amsterdam i morgen også, og så går turen videre til Storbritania og London.

Oppdatering ca. 22:15 – 27.06.10
Nå står vi og mater noen mus som holder til ved togskinnene. Jeg kastet en liten baguettebit til en av dem og den ser ut til å kose seg. For å slå ihjel tiden på stasjonen her har vi sunget acapella, beatboxet, spilt munnspill, freestylet og kombinasjoner av disse. Nå er det bare en halvtime til toget bør være her, og vi håper at det ikke er fullt, eller at vi må flytte oss underveis fordi folk har reservert setene vi sitter på. Det har nemlig skjedd flere ganger.

Da reiser vi fra Molde med fly. Jeg med noe blandede følelser. Denne posten vil oppdateres underveis, så følg med videre!

Oppdatering ca. 20:15 – 25.06.10
Vi landet i Oslo trygt og i god behold. Deretter tok vi toget direkte fra Gardemoen til Gøteborg, noe som tok ca. fire timer. Toget var veldig fullt den første timen, noe som gjorde at vi måtte stå. Heldigvis fikk vi gode plasser når folk begynte å gå av.

Det ble et kort stopp i Gøteborg for å spise og gå på do, og ca. 17:42 gikk et nytt tok videre til Malmø og deretter København. Nå sitter vi på toget og hører på at en full svenske synger Ole Ivars – de feirer midtsommersnatt her forstår dere. Han er hyggelig da, og veldig morsom. Det filmes selvfølgelig til Interrailvideoen.

Nå det hadde gått en stund begynte han å beatboxe litt, men så måtte selvfølgelig Knut annonsere at jeg kan å gjøre det bedre. Så måtte jeg demonstrere da, og han syntes det var ganske bra. Han ville at jeg skulle lære ham også, men jeg orket ikke. Han var jo så full. Dette resulterte i et litt morsomt: “Du är inte min venn lengre”, fra hans side.

Han sovnet ganske fort også. Han lå der faktisk til sitt siste stopp, Malmø, og når vi prøvde å vekke ham var han helt borte. Kanskje ikke så rart etter 20 flasker øl og litt vin, men vi fikk han av toget etter litt vimsing.

Oppdatering ca. 09:35 – 26.06.10
Første natt gikk bra. Vi tok inn på et herberge i København, og driver nå og pakker ut. Vi skal videre til Tyskland i dag. Det kostet 344 kr å overnatte her, noe som var litt i overkant for oss. Det blir mer overnatting på tog og togstasjoner heretter.

Oppdatering ca. 12:05 – 26.06.10
Da sitter vi på toget til Hamburg etter en kjapp frokost på Burgerking i København. Det ser ut til å bli en rolig og fin togtur, og fulle svensker er byttet ut med barnefamilier i vogna. Dette er et avbrekk jeg tror vi alle trengte. Vi er ikke helt lei av hverandre enda, men jeg ser tendenser til at det kan bli sånn etterhvert. Siden vi er fem personer må én sitte alene. Akkurat nå er det Fredrik, men han ser ut til å nye musikken sin, så det går sikkert bra.

Været har vært fint hele tiden, men nå har det blit overskyet og litt kaldt. Vi håper på sol og varme i Hamburg, og skal finne oss en billig plass å overnatte på mindre tettsteder. Planen er også å se Tyskland – Storbritannia på mandag klokken fire på en tysk pub, noe som kan bli interessant.

Nå er vi i Lübeck, siden vi bestemte oss for å hoppe av her. Toget ble faktisk med over ferga, noe som var spesielt. Vi har funnet oss en campingplass og har slått opp to telt, og nå er vi på vei innover mot sentrum. Det tar en stund å gå og folk begynner å bli sultne. Fant et åpent nettverk som heter Petra, og det er utrolig få åpne nettverk nedover i Europa. Jeg kommer til å oppdatere så ofte jeg kan.

Da sitter jeg og skriver på iPoden for å teste denne funksjonen til Interrail 2010. På grunn av dette må alle skrivefeil i kategorien Interrail bare godtas, da det å skrive lange og feilfrie tekster på en iPod er vanskelig. Det er nå under 18 timer igjen til det store eventyret begynner. Følg med her på bloggen for å få med dere alt det viktigste som skjer på turen; fra mitt fantastiske skråblikkperspektiv.

Da var jeg og Knut vel hjemme etter en liten tur til Oslo. Vi hadde det kjempefint der, noe du kan se mer om i vloggen nederst på siden.

Men først vil jeg bare komme med noen tanker. Jeg har vært i en rar form for tilstand i det siste. Ting har liksom bare gått min vei, og alt har vært helt fantastisk. Jeg har ofte lurt på hvor lenge dette kan vare, og i dag fikk jeg egentlig svaret på det. Som mange av dere vet skal jeg og en vennegjeng av meg på Interrail 2010. Den største grunnen til at jeg, økonomisk sett, kan ta denne turen, var at jeg fikk en jobb i slutten av sommerferien der jeg kunne tjene store penger. Avtalen var nesten i boks da jeg i dag ble oppringt og fortalt at tilbudet faller bort da jeg egentlig skulle starte på opplæringsuken den 12. juli og jeg ikke er hjemme før den 16. Dette var et slag i magen. Her har vi jo catch-22 in real life. Om jeg dropper Interrailen så får jeg jobbet, men mesteparten av grunnen til at jeg ville ta denne jobben (i alle fall nå i senere tid), var på grunn av Interrailen, så om jeg velger dette så kan jeg ikke ta jobben.

Så vil jeg bare dele noen tanker rundt det å være ekte. Å være ekte er noe jeg setter ekstremt høyt. Å tørre å vise hvem du faktisk er, under huden, strippet for filter, er noe de færreste av oss klarer. Men det å være ærlig om følelsene sine, og det å være ærlig om hva man mener og tenker, uansett om andre har andre meninger enn deg, det synes jeg er ekstremt viktig. Det å kunne tørre å stå for noe, og å gjøre det uavhengig av hva andre synes, det mener jeg er å være ekte. Vis hvem du er, ikke prøv å skjul det bak masker av falskhet og oppdiktede følelser. Du er jo unik, så hvorfor prøve å bli som andre? Hvorfor prøve å bli akseptert av folk som ikke vil akseptere deg? Du hører ikke sammen med dem uansett om du må late som du er noen andre for å bli likt, ikke sant?

Vel, nok om det. Nå vil jeg pjatte litt om det å være personlig. Ja, for det å være personlig har blitt en sjelden ting i våre dager. Nye medier tar jo totalt over, og da snakker jeg spesielt om Facebook. I dag (i går om du har en normal døgnrytme) hadde min venninne Anja bursdag. Hun ble atten år. Jeg gratulerte henne på Facebook. Sendte en liten personlig hilsen. Da jeg hadde gjort dette tok jeg det som en selvfølge at jeg hadde gratulert henne, og da jeg møtte henne var det som en hvilken som helst annen dag. Det jeg burde gjort var å se henne inn i øynene og fortelle hvor god en venn hun har vært, alt hun betyr for meg og hvor mye godt jeg ønsker henne på den store dagen. Dette ble ikke gjort, noe jeg angrer på. Istedenfor ble gratulasjonene redusert til Facebook, en kort telefonsamtale og en liten notis i denne bloggposten. Skal si verden går fremover i riktig retning. Og jeg er sikker på at det er flere enn meg som føler seg truffet av akkurat dette.

Vel, nok snikksnakk. Under er vloggen fra Osloturen.

Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet noe som helst på denne bloggen, og det er det en god grunn til. Ja, for det har skjedd så utrolig mye. Jeg orker ikke engang å ramse opp alt som har skjedd, men jeg kan nevne noe. Det har vært avsluttende tentamener og eksamener, det har vært mye styr rundt det å holde karakterer oppe mot slutten av skoleåret og sist med ikke minst så har jeg blitt singel.

Jeg har ikke følt meg klar for å snakke om det her på bloggen før nå, og jeg har egentlig ikke noe tidsperspektiv på hvor lang tid det må ha gått, men jeg antar at det har gått ca. 4-5 måneder. Jeg skal ikke legge ut noe om detaljer rundt bruddet, annet enn at det var uunngåelig. Det ser jeg nå. Det er ofte slik at når man er sammen med noen, og spesielt når man er sammen med noen fra man er 15 til man er 18 år gammel, så vet man ikke helt hvordan det er ikke å være sammen med noen. Derfor er det å være sammen med denne personen det eneste man egentlig kjenner til. Men samtidig så er det jo i denne personen man utvikler seg som person, og man vil gjerne ha friheten til å utvikle seg selvstendig. Problemene kommer når personene som er sammen med hverandre egentlig er forskjellige, og begynner å utvikle seg i forskjellige retninger. Det er da kranglene oppstår. Det er da tankene kommer. Det er da alle de absurde handlingene gjøres.

Men nå har jeg kommet meg over sjokket kan man vel si, og jeg har det så bra som jeg aldri har hatt det før. Det er sant det de sier, at forandring fryder. De siste månedene har livet mitt skutt fart i riktig retning. Jeg har fått mye bedre kontakt med venner og kjente, og ikke minst med tanta mi. Jeg har også møtt nye og spennende folk, og gamle vennskap har startet å blusse opp igjen. Det har vært et helt eventyr i seg selv, og jeg har en livsglede som jeg ikke har kjent før i det hele tatt. Jeg vil tørre å påstå at jeg har blitt en mye morsommere og mer avslappet person. Jeg har også blitt kvitt alle former for angstfylte og negative tanker, og livet ser kjempelyst ut fremover. Jeg elsker livet mitt, jeg elsker vennene mine, jeg elsker det faktum at jeg er født i verdens rikeste land og at jeg er en av verdens heldigste personer.

Ja, så har jeg fått piercing